Til alle dere som "diskuterte" mot meg på NorCan første halvdel av juli 2010, med unntak av Stein Hoftvedt, zokrates og andre hederlige unntak som jeg muligens kan ha glemt, så vil jeg si dette:
Jeg vet at det er noen latterlige selvhøytidelige kaklende haner der ute som hater meg verre enn den justitianske byllepesten, men hva så? Hvis Ganjalf kommer på besøk og hilser på meg, så får han hilse på mesteparten av verktøyet mitt både analt og rektalt. Dette er dog bare et hypotetisk, skriftført tankeeksempel, da han bare er en feig, lusen narkodott som ikke tør noe mer enn å ete dritten til sin egen jævelunge a.k.a. ElAhrJi.
Visst faen, dette skal handle om personangrep. Ikke bare om personangrep, men også om herskerteknikker.
Hvis man skal bruke personangrep i en interaktiv kommunikasjonssituasjon i en interaktiv hverdag, så bør personangrepet være av tilsvarende kaliber som det hypotetiske eksempelet over. Personangrepet som fikk meg kastet ut av NorCan, der jeg besvarte troll-troll-troll-innlegget til Ganjalf med litt tekst og "dra til hælvete and suck my motherfucking b0ng"-kommentaren, er altfor tamt til å kunne brukes med hell som personangrep i en kommunikasjonssituasjon. Alle de oppriktige personangrepene fra fjuttefnask på NorCan i samme periode var også av skuffende lavt kaliber. "Suck my motherfucking b0ng"-kommentaren var dog ikke ment som personangrep, men som lakmus-test på moderatorenes grove inhabilitet og forskjellsbehandling, og fungerte også utmerket etter hensikten.
Det er altså intensjonen din som avgjør om din ytring er ment som personangrep, herskerteknikk, konstruktiv kritikk, argumentasjon eller noe annet. Om noe blir oppfattet som personangrep eller ikke av mottakeren beror på om mottakeren har oppfattet avsenderens intensjon eller ikke, og selvfølgelig også på mottakerens mentale forfatning og intelligens. I tillegg kan mottakerens oppfatning av en ytring avvike fra hva mottakeren gir uttrykk for å oppfatte.
Når det gjelder å kalle noen for troll, kalle deres oppførsel for trollete eller lignende, så er dette som regel en herskerteknikk, men kan også være spam. I herskerteknikk-varianten begrenser man seg typisk til å bruke ordet "troll" eller lignende som både forklaring og konklusjon på hva man mener mottakeren gjør galt. Dette illustreres enkelt med følgende: Hvis man derimot ved bruk av vanlig språk forklarer mottakeren hva denne gjør galt, så trenger man jo ikke bruke ordet 'troll' i det hele tatt. Hvis man på død og liv har en trang til å bruke ordet 'troll' kan dette være konklusjonen, men forklaringen som peker på konklusjonen er nødt til å bestå av vanlige ord hvis mottakeren og publikum skal kunne akseptere påstanden.
Hvis en person på et internettforum faktisk troller, forstått som at en syk eller oppmerksomhetssyk person uten mål og mening slenger rundt seg med "morsomme" destruktive oneliners og fornærmelser eller propaganda, så er dette verken personangrep eller herskerteknikker, men forstås best som spam.
Konklusjon: Hvis man skal bruke personangrep i kommunikasjon, så er man for å lykkes avhengig av å kunne fremsette et personangrep "fra øverste hylle", og det er ikke i herskerteknikker personangrep har sin styrke. Nøyaktig i hvilke kommunikasjonssituasjoner personangrep er nødvendig for kommunikasjonen er vanskelig å spesifisere, men vi er langt inne i dyrenes verden når nødvendigheten av personangrep melder seg.
mandag 19. juli 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar