Ambulansesaken: Erik Schjenken en rusist?

Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken for et drøyt år siden, og ambulansen som kom for å plukke han opp nektet å ta han med - noe som selvfølgelig ikke var gunstig for den hardt skadde mannen. I ettertiden raste debatten om ikke dette var et innlysende tilfelle av rasisme, for hva skulle det ellers være? Ambulansesjåførene selv hevdet at det bare ble gjort en feil, og at det er menneskelig å feile. Hvis dette bare var en feil, så er feilen så grov at den ikke kan skrives på kontoen for hendige uhell.

Jeg tror det var rasistiske grunner til at Ali Farah ikke fikk bli med ambulansen - men det er veldig vanskelig å bevise at noe er rasisme, for hvordan beviser man hva noen har tenkt? Rasisme er knyttet til motivet til mer eller mindre grusomme handlinger, rasisme er ikke knyttet til selve handlingen. Hvis en hvit mann slår en svart mann, så er det ikke nødvendigvis rasisme, men hvis den hvite mannen slår den svarte mannen ut fra motivet om at han er svart, så er det rasisme. Man kan også bytte om rollene.

Det er ingen tvil om at Ali Farah ble utsatt for forskjellsbehandling, men om det var rasistisk motivert forskjellsbehandling eller ikke er ikke godt å si. Det kan også hevdes at motivet for å ikke ta Ali Farah med i ambulansen var rusisme. Rusisme utelukker heller ikke rasisme, det kan være både rusistiske og rasistiske motiver som ligger bak ambulansesjåførenes hån mot Ali Farah. Rusismen blir tydelig av den ene ambulansesjåførens egne uttalelser. Erik Schjenken fortalte nemlig i retten at han hadde en "magefølelse" om at Ali Farah var ruset på GHB.

Ali Farah var ikke ruset på GHB, men selv om han hadde vært det ville ikke det forandret det faktum at han var hardt skadet. Blant flere vitner til hendelsen er en sykepleier som blant annet hjalp til med å legge Ali Farah i stabilt sideleie, og var også vitne til at Ali Farah var bevisstløs i 3-4 minutter i forkant av at ambulansen kom. Da ambulansen kom ga sykepleieren en muntlig rapport til den ene ambulansesjåføren, som i seg selv burde være nok til at Ali Farah umiddelbart ble kjørt til sykehuset i ambulansen, men det skjedde jo ikke.

Ambulansesjåførene var tydeligvis de eneste på stedet som ikke klarte å skjønne alvoret, og flere andre vitner, inkludert en hjelpepleier og den nevnte sykepleieren, prøvde å fortelle ambulansesjåførene at Ali var skadet og ikke rusa. Ambulansesjåførene responderte med fraser som disse:

«Jævla gris, jævla svin. Når du begynner å dra fram snurrebassen og tisse, da er løpet kjørt.»

«Det er ikke så farlig, bare la ham ligge der og sprelle.»

«Han står oppreist, han dør ikke.»

Deretter kjørte de avgårde uten Ali Farah.

Det er helt absurd at helsetjenestemenn skal operere med slike rasistiske og/eller rusistiske fordommer, samt at disse fordommene har innvirkning på hva slags service man mottar fra helsetjenestemennene. Hva så om Ali Farah hadde vært ruset på GHB da han hadde blitt slått ned? Har man ikke rett til å bli med ambulansen hvis man er rusa på GHB? Selvfølgelig har man rett til ambulanse selv om man er rusa på et hvilket som helst rusmiddel når man blir skadet, selv om skaden skulle være fullstendig selvforskyldt av rusbruken. Og selvfølgelig skal man ha rett til å bli med ambulansen selv om man har en annen hudfarge enn ambulansesjåførene. Uansett hva som skulle være motivet for forskjellsbehandlingen, så er det ingen tvil om at Ali Farah ble grovt forskjellsbehandlet av de offentlige tjenestemennene, ambulansesjåførene, den fatale dagen i Sofienbergparken.

Likevel kan man ikke kreve av de som er ansatt som ambulansesjåfører at de skal være bedre mennesker enn de er. Kritikken i denne saken må rettes mot de som ansetter disse ambulansesjåførene, for hele Norge sitter igjen med inntrykket at disse gutta hører hjemme i en lagerjobb. Kanskje det er jeg som er fordomsfull nå, men det er noe galt når de med ansvar for liv og helse bruker slangordet 'mige' når det snakkes muntlig om urinering. Mange av uttalelsene fra ambulansesjåførene den fatale dagen understreker dog poenget mitt.

Rettsaken mot den ene ambulansesjåføren, Erik Schjenken, går i disse dager. Spesialenheten for politisaker ila ambulansesjåførene hvert sitt forelegg på 6000 kroner. Spesialenheten for politisaker konkluderte med at de to ambulansesjåførene oppførte seg utilbørlig, arrogant, avvisende og krenkende. Erik Schjenken nektet å godta boten, fordi han mener den er feilaktig, og derfor kjøres det rettssak. Den andre ambulansesjåføren godtok sitt forelegg.

Om det i det hele tatt kan finnes noe positivt i denne saken, så må det være at alle barna i Sofienbergparken tilegnet seg viktig kunnskap den fatale dagen: Man kan ikke stole på tjenestene tilknyttet nødnumrene 110, 112 og 113. Kanskje litt urettferdig å inkludere brannmannstjenesten på inkompetanse-listen, men at polititjenesten og ambulansetjenesten tilhører listen skal det ikke være noen tvil om.

Hasj + Kakao = Skakkao

Grunnet personlige årsaker ønsket jeg igår å innta cannabis på en annen måte enn røyking. Jeg kunne lagd kake av noe slag, men valget falt på kakao-varianten, bedre kjent som skakkao.

Etter et tidligere mislykket forsøk med å lage hasj-te var jeg ivrig på å lykkes denne gangen. Jeg vet ikke helt hva som gikk feil med hasj-teen, men hasj er fettløslig og blandet seg dermed ikke inn i teen, men ble liggende og svømme i overflaten. Jeg brukte også en litt beskjeden hasjmengde til oralt formål; jeg nøyde meg ved te-eksperimentet med 0,5 gram hasj.

I går klinte jeg imidlertid til. Jeg blandet et helt gram i smør,
på svak varme i ca. 30 minutter:


Mens hasjen sakte men sikkert blandet seg i smøret,
lagde jeg kakaoen:

Valget av sjokolade er viktig, og det er lurt å satse på norsk. Jeg har fått importert kokesjokolader i flere varianter fra Freia, og i går benyttet jeg Freia Selskapssjokolade.

Hasjsmøret helles i når kakaoen når kokepunktet, og det røres med omhu i et minutt eller 2. Og VOILA!

Så er skakkaoen ferdig.

Det smakte faktisk ikke så verst, selv om hasjsmaken er dominerende og kan oppleves noe besk. I forhold til teen med hasjsmør liggende og flyte i overflaten, så var skakkaoen en helt kurant smaksopplevelse, og kakao er en smak som lar seg kombinere med hasjsmaken i ganske vellykket grad.

En time eller kanskje halvannen senere traff rusen meg for alvor. Jeg er en ganske erfaren hasjrøyker, men skakkaoen fikk meg for alvor tilbake til steinalderen. Lættis og loking, samt loking og lættis, ble gjennomgangstonen den første timen av rusen. Jeg hadde tenkt til å overføre bildene presentert i dette blogginnlegget fra digitalkameraet til datamaskinen, men alle ledd i prosessen ble preget av vanskeligheter og tok lang tid. Etterhvert konstaterte jeg at det ikke ville nytte å foreta seg noe seriøst, så jeg resignerte og trakk meg tilbake til god gammeldags bilkjøring/råkjøring, selvfølgelig i form av TV-spill. Og jeg skal love deg - jeg hærja helt sinnsykt! Det var så sinnsykt fett, og det skjedde helt fantastisk usedvanlige ting, det er jeg helt sikker på! Jeg hadde også noen heseblesende innspurter i race der jeg etter fantastiske sluttspurter klarte å rive til meg seieren på målstreken. Fy faen, det var så unreal! Det var helt hinsides!

Med andre ord ble jeg jævlig stein, og rusen varte og varte. Jeg kom litt sent i gang med skakkaoen i går kveld, og hadde vel ikke drukket den opp før sånn 23:00. Jeg var på en skikkelig snurr hvertfall til klokka runda 04:00, og jeg kunne etterhvert begynne å tenke på å legge meg. Noe nattings eller mer skakkao ville ikke falt meg inn, jeg hadde vært på en ordentlig rundreise i hasjrusens eventyrlige jungel av sanseopplevelser.

Arild Knutsen tok med junkiene på Stortinget

Tirsdag 18. november 2008 ble en historisk dag for de sprøytenarkomane i Oslo. Det hele begynte for en knapp uke siden da Grønland Politistasjons Kåre Stølen hadde tatt initiativ til å flytte de narkomane til Eidsvolls Plass utenfor Stortinget. Maktmisbrukende Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, avblåste aksjonen og ga Stølen munnkurv, men da overtok Arild Knutsen fra FHN initiativet.

Etter mye skepsis blandt de narkomane mandag lykkes det tirsdag Arild Knutsen med hjelpere å ta med et par skokker med narkomane til Stortinget, og ble faktisk invitert med inn på Stortinget av Stortingspolitikere med Siv Jensen i spissen.

Inne på Stortinget hadde Arild Knutsen og de narkomane møte med politikerne i nærmere 2 timer, og de narkomane fikk for en gangs skyld lov til å snakke rett til politikkens maktmennesker: Inge Lønning fra Høyre, nevnte Siv Jensen og Harald T. Nesvik (leder av helse- og omsorgskomiteen) fra FrP, justispolitikerne Ingrid Heggø fra Arbeiderpartiet og Aktar Chaudry fra SV var tilstede under hele seansen, og Odd Einar Dørum fra Venstre, Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet og Heikki Holmås fra SV ramla også innom.

En av de narkomane spurte følgende spørsmål:

«Er dette bare valgflesk eller? Blir det noe mer ut av dette?»

Ingen av politikerne svarte på spørsmålet. Det er synd at ingen av dem svarte, for det er et veldig godt spørsmål.

Den rød-grønne Regjeringen har sviktet stort i forhold til narkotikapolitikk, og før det sviktet den borgerlige Bondevik1-Regjeringen og Bondevik2-Regjeringen narkotikapolitikken minst like mye. De rød-grønne har under et år igjen å overbevise før valget. Dere har jævlig dårlig tid, så sett igang!

Er Anstein Gjengedal en bløffmaker?

I dagens debatt på "God Morgen, Norge!" på TV2, møttes Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, Justisminister Knut Storberget, og ikke minst FHNs Arild Knutsen. Arild gjorde nok en gang god figur, og utmerket seg som den desidert mest oppegående rusmiddelpolitiske aktøren i studio.

Jeg skal ikke dvele så mye ved alt som ble sagt, for norsk narkotikadebatt er fortsatt patetisk. Storbeget og Gjengedal klarer i likhet med resten av de etablerte politiske aktører ikke å løsrive seg fra forbudstankegangen, forbudstankegangen som nettopp skaper den elendige narkotikasituasjonen som har gitt Norge verdensrekord i overdosedødsfall. Arild Knutsen er på sin side et fantastisk friskt og nødvendig innslag i debatten.

Det jeg vil fokusere på i denne frustrasjonen er Politimester Anstein Gjengedals innledende kommentarer i debatten. Det ble snakket om Kåre Stølens initiativ til å flytte de narkomane til Stortinget for å åpne øynene på politikerne, men Anstein Gjengedal ga Kåre Stølen munnkurv og avblåste aksjonen på Stølens vegne. Både tidligere i media og i debatten i "God Morgen, Norge!" hevdet han at bakgrunnen for dette er at politiets rolle ikke er å iverksette aksjoner som er politiske, men kun å håndheve lovene. Gjengedal hevder at politiet ikke må blande rollene - de er håndhevende makt, ikke lovgivende makt.

Jaha? Ikke iverksette politiske aksjoner, ikke blande seg politisk, ikke blande rollene? Hva faen er egentlig Norsk Narkotikapolitiforening da, Anstein Gjengedal? Det er jo politiets egne organisasjon som har ett eneste formår; å kjempe politisk for å opprettholde narkotikapolitikken som den er, og kjempe med nebb og klør mot ethvert initiativ til politisk forandring i narkotikapolitikken som måtte gå i annen retning enn totalforbud med ekstrem politiressursbruk.

Persona Non Grata krever at Gjengedal gjør minst en av disse handlingene:
--> ..at han ber Kåre Stølen om unnskyldning og kommanderer en horde av politimenn til å hjelpe Stølen med aksjonen med å flytte de narkomane til Stortinget.
--> ..at han umiddelbart setter igang tiltak for å oppløse den meget narkotikapolitiske politiorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening.


Se hele innslaget om narkomane i Oslo på "God Morgen, Norge!".

Les også hvordan Anstein Gjengedal ved hjelp av kameraderi slipper unna straff når ha selv bryter loven.

Espen Andresen ødela debatten - hvertfall delvis

Mandagens Tabloid var svært interessant, og Arild Knutsen fra FHN og Ola Elvestuen fra Venstre var interessante å høre på, ikke minst av aktualitetsårsaker: Ola Elvestuen er sentral ved Venstres forslag om heroin på resept, og Arild Knutsen har vært usedvanlig aktiv og veltalende i narkotikadebatter den siste tiden. I mandagens Tabloid kom de begge med gode innspill, men dessverre ble debatten noe rotet til av debattens øvrige deltagere.

Jan Bøhler er helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, og endte opp i en typisk politisk forsvarsposisjon siden han representerer Regjeringen. Debattens klovn var uten tvil Espen Andresen. Han virket delvis i ubalanse, og bykset tidvis inn i den dannede debatten med uklare emosjonelle innvendinger. Han virket å forfekte en fullstendig nulltoleranse overfor heroin på resept, og hadde et syn på heroin som et drepende stoff, og virket helt blind overfor det faktum at det i veldig stor grad er forbudet som dreper. Dette drepende forbudet ønsker Espen Andresen tydeligvis å fortsette med, noe som selvfølgelig vil gjøre at Norge vil fortsette å toppe overdosestatistikkene.

Espen Andresen trodde også han var jævlig smart ved å dra en retorisk finesse - han stilte følgende spørsmål:
«Man må hjelpe folk til å avstå fra det som dreper dem og ikke gi dem det som dreper dem. Hvorfor gir man da ikke alkohol til alkoholikere.»

Det Andresen tydeligvis ikke helt forstår, er at man faktisk gir alkohol til alkoholikere. Alle borgere over 18 år, også alkoholikere, har lov til å kjøpe alkohol i Norge, hvertfall så lenge de ikke er over-overstadig beruset. Alkoholikere får lov til å drikke seg ihjel hvis de vil, på lovlig alkohol kjøpt lovlig i butikken, eller på lovlig sprit kjøpt lovlig på Polet. Men alkoholikeren selv kan oppsøke hjelp, og kan inngå kontrakt med hjelpetiltak om å forplikte seg til alkohol-avholdenhet via frivillig innleggelse.

Det hadde vært fint om også de heroinavhengige kunne få sin sårt tiltrengte heroindose på en overkommelig måte, i så lang tid det måtte ta før den enkelte selv føler seg klar til å begi seg ut på et forsøk på rusfrihet. Andre enn den avhengige selv kan nemlig ikke tvinge den avhengige til rusfrihet. Selvfølgelig kan vi prøve som vi har gjort i mange mange 10-år, men det resulterer bare i at de avhengige får tak i heroin selv på egenhånd, gjerne etter å ha prostituert seg eller gjort brekk i bilen din for å få råd til den skyhøye prisen - som er kunstig presset opp i himmelen av det ultrastrenge drepende narkotikaforbudet.

Arild Knutsen overtar Kåre Stølens initiativ

Arild Knutsen fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk overtar initiativet til Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland Politistasjon i Oslo. Kåre Stølen varslet i forrige uke at han ville flytte de narkomane til Eidsvolls Plass foran Stortinget, men ble stoppet av politimester i Oslo, Arnstein Gjengedal. Anlov Mathiesen, redaktør i =Oslo, roser Arild Knutsens oppfølging av Kåre Stølens initiativ, og oppfordrer sine selgere til å møte opp utenfor Stortinget.

Arild Knutsen roser Kåre Stølens initiativ:

«Han har gjort et beundringsverdig arbeid med denne aksjonen. Det er en anerkjennelse fra politiets side som mangler sidestykke.»

Arild frykter også at de narkomane kan være motvillige til å bli med på aksjonen, og påpeker at rusmisbrukermiljøet har tatt imot nyheten om initiativet med blandede følelser:

«Det er ikke så rart etter hvordan de er blitt behandlet de seneste årene. Det er mange som frykter at de skal bli utnyttet i et politisk spill til å få økte lønninger i politiet. Men det vi må sikre som beveggrunn for aksjonen, er at de skal få den hjelpen de trenger.»

Den siste tids fokus på politikernes elendige og direkte skadelige narkotikapolitikk har begynte å få de første politiske ringvirkningene. Venstre, moderpartiet og ikke ungdomspartiet, har nå tatt til orde for heroin på resept - etter at flere andre land har hatt stor suksess med tiltaket. Venstres programutvalg foreslår at resept-heroin bør gis tunge narkomane, og Venstres nestleder Ola Elvestuen mener det er helt nødvendig med nytenkning når det gjelder tunge narkomane.

Så spørs det om det kommer til å skje noen reell positiv forandring i narkotikapolitikken. Forandring er sårt tiltrengt, og den elendige narkotikapolitiske forfatningen Norge befinner seg i understrekes at de narkomane i Oslo er plassert rett ved en av få ungdomsklubber, og i Bergen hevdes det at skumle menn gir ungdom gratis heroin, for å gjøre dem til avhengige mafia-medarbeidere.

Hvem leser denne bloggen?

Nå har jeg blogget i gode 4 måneder, og denne bloggen har kommet for å bli. Men hvem leser her?
Noen lesere har jeg da også blitt kjent med, og det er veldig hyggelig. De fleste leserne aner jeg riktignok ikke hvem er, og generelt har leserne vært flinkere til å stemme for eller mot legalisering i avstemningen min enn de har vært til å kommentere - selv om kommenteringen er på stigende kurs.

Noen lesere befinner seg i Danmark og Sverige, mens andre lesere er eller har vært i USA, England, Spania, Thailand og 51 andre land. Jeg går ut fra at leserne er norske siden jeg skriver på norsk, og tidvis eller permanent å oppholde seg i Thailand og Spania høres veldig norsk ut.

Selv om noen lesere er i eksotiske land, så er 90% av bloggens besøkende i Norge, og en solid overvekt fra Oslo-området. Her er en geografisk oversikt:


Av en eller annen grunn er jeg mest nysjerrige på dere fra Billingstad. Hvem er dere? Og bør det opprettes en røykeklubb på Billingstad? Er det meg som blir spurt, så er svaret selvfølgelig JA!
PS: Ny avstemning i høyre kolonne: Har DU røyket hasj eller marijuana?

Cannabis-demonstrasjonen fikk mediedekning

Lørdagens spontane cannabis-demonstrasjon med appeller foran Stortinget var i følge de første rapportene en suksess, og demonstrasjonen ble også dekket av TV-Norge:



Arild Knutsen fra FHN:

«Som det kom frem på cannabiskonferansen fra de internasjonale ekspertene, så hjelper det ikke om cannabis blir oppkriminalisert, nedkriminalisert eller avkriminalisert. Man må ha enfullstendig legalisering for å få innført en fornuftig kontroll av rusmiddelet.»

TV-Norge melder om flere 10-talls oppmøtte, mens det første NorCan-ryktet var et anslag på opp mot 100 oppmøtte entusiaster.

Naive kampanjer

Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen fra SV vil relansere en påstått vellykket alkohol-kampanje fra 2005. Kampanjen heter "Tør å sette grenser"-kampanjen, og er faktisk ikke engang rettet direkte mot ungdom, selv om det er deres alkoholbruk kampanjen tar sikte på å redusere.

Kampanjen retter seg mot foreldrene, og Ellen sier:

«Vi ønsker at foreldre skal tørre å sette tydelige grenser. Det er det viktigste budskapet med kampanjen. Vi ønsker at foreldre kommer på banen, og at de engasjerer seg og snakker med unge om alkohol. At voksne tør å være voksne, rett og slett, sier Pedersen. Hun råder foreldre til å sette grenser de kan stå for.»

Jaja, at voksne tør å være voksne.. Men hvordan er egentlig voksne når de er voksne? Helgens fyllekaos i Oslo Sentrum gir et godt bilde av hvordan voksne er. Eventuelt kan man ta seg en tur på Danskebåten..

Det er ingen tvil om at slike holdningskampanjer bare er bullshit!
Det som må til er et mer fornuftig utbud av rusmidler. Det er menneskelig å ruse seg, og det appellerer også til ungdommen, men alkohol er langt fra det beste rusmiddelet for unge og voksne, snarere tvert imot: Alkohol knyttes typisk opp mot grove samfunnsødeleggende aktiviteter som vold og voldtekt.

Det finnes langt mer fornuftige rusmidler. Cannabis er det beste eksempelet, og den siste tiden har både Riksadvokat Tor-Aksel Busch og Legaliseringsbevegelsen selv lagt press på politikerne for å endre den moraliserende og også dobbeltmoralske rusmiddelpolitikken. Nå gjenstår det å se om de velger å ta til seg det veldig tydelige poenget, eller om de velger å fortsette med gamle unnvikelser og løgner - for eksempel ved å late som de gjør noe ved å hyre reklamebyråer til å lage holdningskampanjer som ikke har noen reell effekt.

Naivt politi

Politiet var ivrige på å avdekke vietnamesiske cannabis-farmer i Norge i første halvdel av 2008, og konkluderer nå med at fenomenet er borte - siden de ikke har funnet noen flere cannabis-farmer på et par måneder. Men det kan man jo aldri vite, for de cannabis-farmene som måtte eksistere prøver jo å ikke bli funnet.

Men politiet har også de siste månedene avdekket flere smuglingsforsøk av marijuana fra Sverige og Danmark, og konkluderer med at det underbygger påstanden deres om at cannabis-farmer er et fenomen som er borte fra Norge. Akkurat som det ikke daglig smugles både det ene og det andre over grensa..

Legeordinert kokain?

En lege ble pågrepet på Bodø Lufthavn med 40 gram kokain, noe som anslås til ca. 200 brukerdoser.

Det er ingen tvil om at dette er kriminelt, men veldig slemt er det neppe. Han har ikke akkurat slått noen, og 40 gram kokain er ikke spesielt mye. Men det er ikke spesielt lite, heller. Det er sånn akkurat passe mye til at legen kan komme opp i et ordentlig leit dilemma.

Saken er nemlig meldt inn til Fylkeslegen i Nordland, som vil ta stilling til om hvorvidt saken skal få betydning for legens rett til å utøve sitt yrke.
Strafferettslig kunne legen ha prøvd seg på å få en mild straff ved å hevde at kokainen var ment til eget bruk, men siden arbeidsgiver er innblandet og legens rett til å være lege står på spill, så er det ikke så enkelt. Hvis han påstår at kokainen er til eget forbruk, så er det det samme som å erklære seg som kokainmisbruker, og retten til å være lege vil sannsynligvis ryke. Legen kan også hevde at kokainen var ment utelukkende for salg og profitt, og da ha større muligheter til å beholde retten til å utføre legeyrket. Hvis han velger sistnevnte strategi, så vil han strafferettslig bli dømt etter dealerparagrafen, som da har en strengere strafferamme og medfører risiko for ubetinget fengsel.

Samtidig er en politimann i Follo siktet for å ha forsynt seg av amfetaminlageret. Politimannen er siktet for å ha stjålet mellom 20 og 30 gram fra et amfetaminbeslag. Da politimannen ble pågrepet hadde han bare 2-3 gram. Han mistenkes derfor for å ha solgt eller gjemt unna 15-25 gram amfetamin, men forklarer selv at politiets inn- og utsjekkingsrutiner i forhold til narkotikabeslag er dårlige, og at det forklarer differansen mellom de 20 til 30 grammene som ble borte og de 2-3 grammene han hadde i sin besittelse da han ble pågrepet.

Politimannen kan sannsynligvis ha rett i at politiet har dårlige inn- og utsjekkingsrutiner ved narkotikabeslag, for de sier jo selv at det mangler 20 til 30 gram. Altså opererer politiet selv med en usikkerhetsmargin på hele 10 gram amfetamin, noe som åpner for å begynne å følge med på om denne saken bare er toppen av isfjellet. Mange i politiet virker veldig ivrige på å opprettholde narkotikapolitikken som den er med veldig aktivt politifokus på å ta brukere og gjøre beslag, så det kan jo hende en del av politimennene regelmessig melker det svake beslagsystemet til politiet til å tjene gode svarte penger på narkotikasalg. Hvem vet?

Politiets elendige inn- og utsjekkingsrutiner ved narkotikabeslag blir nok neppe fokuset i denne saken, selv om det burde være en selvfølge i lys av sakens fakta. Hovedfokuset i denne saken er nok å ofre den korrupte politimannen på korset, og heksejakten har allerede begynt. Man kunne jo gjort begge deler.

Politiet sparker mot politikerne

Stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland Politistasjon i Oslo har forstått at Oslos rusmisbrukere ikke er en oppgave for politiet, men en oppgave for helsevesenet. Han er lei av politikernes fantastisk dårlige evne til å imøtekommeproblematikken, og vil sette igang en aksjon med å flytte rusmisbrukerne, som opp gjennom årene har blitt jaget fra sted til sted i byen, til Eidsvolls Plass foran Stortinget. Stølen mener det er det som må til for at politikerne får opp øynene.

Dessverre har politikerne allerede brukt maktmidlene sine, og kommandert Politimesteren i Oslo, Arnstein Gjengedal, til å stoppe Kåre Stølens aksjon.

I forbindelse med saken kommer det frem at Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen er enig i at politikerne har vært elendige på narkotikapolitikken over mange år, og det har han helt rett i. Men Bjarne er frekk nok til å påstå at regjeringen har begynte å bevege narkotikapolitikken i riktig retning:

«Det er ingen tvil om at narkomane er en gruppe som helsevesenet har håndtert dårligst i mange, mange år. Og vi har en lang vei å gå før vi kan gjøre det på en skikkelig måte. Men vi er i gang med å gå den veien, og vi skal gå raskere og raskere, slik at tilbudet sakte, men sikkert vil bli bedre også for den pasientgruppen.»

Dette er en blank løgn!
Ingen etablerte politikere i Norge er i nærheten av å gjøre noe positivt for verken narkotika-brukere eller narkotika-misbrukere. Hvis Bjarne Håkon Hanssen ønsker å prøve å forstå et par vesentlige forandringer som trengs i narkotikapolitikken, så bør han snarest invitere Arild Knutsen (fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk) til en rådgivende funksjon for regjeringen, for behovet for konstruktiv kompetanse er innlysende. Hvis politikerne har fulgt med i media de siste årene, så er de nødt til å ha fått med seg Arild Knutsens mange medieutspill, der han viser en narkotikapolitisk forståelse som det er et under at politikerne ikke klarer å se og anerkjenne.

Cannabis-appell ved Casper DiNapoli

I anledning dagens cannabispolitiske markering ved Stortinget - som er et samarbeid mellom NorCan, NORMAL og FHN - har Casper DiNapoli besluttet å slenge seg på karusellen med et mini-bidrag:


Måtte alle entusiaster ha en fantastisk dag!

Ungdom Mot Narkotika vil legalisere medisinsk cannabis

Enda mer BREAKING NEWS!

Ungdom Mot Narkotikas Generalsekretær, Marius Helland Sjømæling, erklærte i dag at Ungdom Mot Narkotika vil legalisere medisinsk cannabis. Dette er et stort skritt i forhold til Ungdom Mot Narkotikas tidligere standpunkter.

Last ned radiodebatten mellom Marius Helland Sjømæling og FHNs Arild Knutsen.

Det er merkelig at Marius Helland Sjømæling, som åpent støtter Arbeiderpartiet, taler for en medisinsk legalisering av cannabis der den privat-kapitalistiske medisinbransjen får monopol på cannabis som legemiddel. Arild Knutsen er klokelig skeptisk til medisinbransjen og deres interesser, og krever at Staten, og ikke medisinbransjen, bør regulere cannabis-omsetningen.

Persona Non Grata kommer tilbake med analyser av debatten.

Cannabisdemonstrasjon lørdag 15. november!

Her er det bare å møte opp!

Ungdom Mot Narkotika er patetiske!

Her er en TV-debatt fra mandag 10.11.2008, der Silje Kristine Karlsen (Leder for Ungdom Mot Narkotika) møter Arild Knutsen (Leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk):



Det er morsomt å se ansiktsuttrykket til Silje Kristine Karlsen når hun skjønner Arilds poenger. Dessverre virker det som Silje heller vil dø enn å godta Arild Knutsens gyldige argumenter.

Som en tjeneste til Ungdom Mot Narkotika og Silje Kristine Karlsen, skal jeg gjenta Arilds viktigste poeng:
Ungdom Mot Narkotika taler ikke for en restriktiv cannabispolitikk, men en repressiv cannabispolitikk. Hvis dere ikke skjønner ordene; ta kontakt med Arild Knuten og spør ydmykt om han kan forklare dere.

Det er dessverre ikke enkelt å bli klok på hva Ungdom Mot Narkotikas argumenter er. Et eksempel på Ungdom Mot Narkotikas ekstreme unnvikelse i debatten er internettforumet de for snart 7 år siden prøvde å slette og glemme.

Ny sjanse til å forstå hva dobbeltmoralistene mener kommer fredag 14. november, altså i morgen. Da møter Arild Knutsen Generalsekretær Marius Helland Sjømæling fra Ungdom Mot Narkotika til radiodebatt på NRKP1 - klokken 13:05.

Feige politikere eller korrupte politikere?

I forbindelse med Riksadvokat Tor-Aksel Busch sin oppfordring til cannabisdebatt, har media tatt en ringerunde til Elisabeth Aspaker (Høyre), Anne Marit Bjørnflaten (Arbeiderpartiet), samt til representanter for SV og FrP.

Elisabeth Aspaker fra Høyre uttaler:

«Jeg synes ikke cannabis er noe å reise debatt om. Hvorfor ta debatten om legalisering og straffenivå hvis du ikke er rede til å flytte noen av de stolpene vi har satt for narkotikapolitikken.»

Elisabeth Aspaker er ingen hvem-som-helst fra Høyre, hun er faktisk Høyres justispolitiske talskvinne. Når en politiker avfeier en debatt på den måten Elisabeth Aspaker gjør, så har man veldig god grunn til å iverksette korrupsjonsgranskning.

Justiskomiteens leder, Anne Marit Bjørnflaten fra Arbeiderpartiet, avviser også debatten blankt. Som justiskomiteens leder vet hun godt at Straffelovkommisjonens avkriminaliseringsforslag fra 2002 skal få sin skjebne avgjort rundt årsskiftet 2008/2009, og ved å avvise debatten blankt på dette tidspunktet sørger også Anne Marit Bjørnflaten for at det stinker korrupsjon lang vei.

Høyre og Arbeiderpartiet er altså ikke engang åpne for at det kan være en cannabisdebatt i Norge. SV og FrP påstår på sin side at de er åpne for selve debatten, men likevel er det nøye på å understreke at de mener at cannabis skal være straffbart. Dette er de helt sikre på, men argumenter har de ikke.

Advokat Frode Sulland, tidligere medlem i Straffelovkommisjonen fra 2002, mener at cannabisspørsmålet er overmodent, og sier man ikke oppnår noe som helst ved å opprettholde kriminaliseringen. Som medlem av Straffekommisjonen var han medlem av en jurisisk ekspertgruppe som politikerne hadde satt sammen for å få ekspertise i vanskelige spørsmål. Det er selvfølgelig et hån, mot både Frode Sulland og resten av Straffelovkommisjonen, at politikerne bare dreit i Straffelovkommisjonens arbeide.

Ragnar Hauge er rusforsker og Professor i Kriminologi. Han mener at narkotika er det mest tabubelagte av alle temaer:

«Intet parti tør å reise spørsmålet fordi de vet at det ikke er noe å vinne velgere på. Ingen diskusjonstemaer er så tabubelagt som narkotikadebatten. Det er en ubehagelig debatt for dem som forsøker å gå inn for avkriminalisering fordi man blir mistenkeliggjort.»

Denne såkalte feigheten har vart for lenge nå. Det er ingen tvil om at rusdebatten er sterkt preget av korrupsjon. Alkohol- og nikotin-industriene er selvfølgelig ikke lysten på konkurrenter. Medisinbransjen er enda mindre lystne på at cannabis skal kunne utkonkurrere deres farligere medisiner. Politiet pynter på sine oppklaringstall ved å prioritere å jage etter ungdommer og unge voksne med smårusk i lommene, og har en egen organisasjon som kun jobber for å opprettholde forbudspolitikken. Samtlige av disse er innblandet i den massive korrupsjonen som tvinger cannabisdebatten bort så fort noen med stemme deltar i debatten på andre måter enn å kategorisk avfeie andre løsninger enn veldig håndhevet forbud.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil avkriminalisere hasj

Breaking news, BREAKING NEWS:
Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil avkriminalisere hasj.



Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte mandag, på en internasjonal cannabiskonferanse i Oslo, mener det er på høy tid å diskutere den juridiske statusen til cannabis. I desember legger Regjeringen utkast til nye narkotikabestemmelser, og Tor-Aksel stresser at de som ønsker å diskutere legalisering og avkriminalisering nå må heve stemmen.

Problemet er at det ikke finnes noen etablerte og anerkjente personer som støtter legalisering og avkriminalisering. De som opp gjennom årene har talt for å liberalisere cannabislovgivningen har opplevd trusler, politisk utskvisning, latterliggjøring og oppsigelser - alt i signaleffektens navn.

Men det finnes selvfølgelig noen som står med rak rygg uansett motstand. Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) og NORMAL er ikke redde for å stå for sine synspunkter, og arrangerer en happening foran Stortinget lørdag 15. november klokken 13:00-14:00.

Tor-Aksel Busch bruker begrepet 'legalisering', som vanligvis brukes når man snakker om å gjøre for eksempel cannabis til en del av den lovlige økonomien, ved at Staten tillater lisensiert kommersielt kjøp og salg av cannabis, for eksempel solgt fra Vinmonopolet, apoteker, dagligvarebutikker eller helsekost. Altså gjør en legalisering besittelse, bruk og salg av cannabis lovlig. Likevel er det ikke dette Riksadvokaten mener. Rikadvokaten snakker derimot om det som tradisjonelt har blitt kalt 'avkriminalisering', men han kaller det legalisering. Avkriminalisering tillater ikke salg, men kun bruk og besittelse (av mindre mengder). En avkriminalisering vil helt klart være en stor forbedring av dagens forbudspolitikk, men det vil være langt gunstigere for alle ikke-kriminelle parter å legalisere fullt ut. En full legalisering gjør både kvalitetskontroll og aldersgrenser mulig, og en full legalisering vil også senke terskelen for at misbrukere søker hjelp.

«Dette er bare en døgnflue!», vil kanskje de skeptiske si. Og ja, kanskje dette bare renner ut i sanden som alltid. Men mye kan tyde på at Riksadvokatens uttalelser vil få positive ringvirkninger.
Selvutnevnt rus-ekspert Willy Pedersen, som i mange mange år har vært en solid, korrupt-aktig støttespiller for forbuds-fanatikere, varsler at han er på vei til å snu i det juridiske cannabisspørsmålet:

«Rusforsker Willy Pedersen sier han har snudd fra motstand til tvil i legaliseringsspørsmålet.
- En del av problemene med cannabis er knyttet til at stoffet er illegalt, sier han.
Den erfarne rusforskeren sier det er en enorm svart økonomi knyttet til omsetning av cannabis, vårt desidert viktigste illegale stoff.»

Willy Pedersen har støttet et forbud mot cannabis i minst 10 år. Det er bra han er på vei til å snu i spørsmålet nå, men det er godt gjort av en professor å bruke så lang tid på å skjønne elementære aspekter ved cannabisspørsmålet: Også for 10 år siden var mange av problemene knyttet til at cannabis er illegalt, og også for 10 år siden var det en enorm svart omsetning knyttet til cannabis.

Les mer om tidligere cannabisdebatt mellom Willy Pedersen og Even Ganja Helland.

UMN Bergen på glid?

I august innledet Persona Non Gratas Casper DiNapoli forespørsler mot UMN Bergen, i anledning deres lansering av egen blogg. Casper DiNapoli er tilhenger av at statsstøttede organisasjoner skal være tilgjengelig for spørsmål, og det har ikke Ungdom Mot Narkotika vært siden de fjernet internettforumet sitt i 2003. UMN Bergens blogg applauderes i utgangspunktet av Casper DiNapoli.

Alle gode korrespondanser utvikler seg over tid. Casper skrev 26. august på UMN Bergens blogg:

«Kjære UMN-venner! Jeg har i år feiret 6-års-jubileum. Jeg har kjent UMN i 6 år nå, men gamle medlemmer forsvinner og nye medlemmer kommer. Det er ikke greit å følge med.
Jeg har kontaktet UMN mange ganger med suksess og imøtekommenhet. Jeg vil gjerne i dialog med UMN Bergen. Dere kan anse denne kommentaren som en henvendelse om kontakt. Vil dere i dialog med meg? S.U.»

En drøy måneds tid senere, og etter at Casper brukte "tips en venn"-funksjonen på UMN Bergens sider, svarte Leder for UMN Bergen, Mona Dale, på Caspers forespørsel på bloggen:

«Hei!
Tja, det spørs jo litt hva du er interessert i å snakke/samarbeide om.
UMN Bergen»

En litt skeptisk og avventende innstilling er selvfølgelig en fornuftig innstilling å ha, men UMN Bergen trenger ikke å være usikker på Casper DiNapoli. En måned senere, 1. november, oppklarte Casper deler av sine hensikter på UMN Bergens blogg:

«Hei Mona.
Nei, det er flere ting jeg er interessert i å snakke med dere om. En av de mer fremtredende tingene er et Facebook-kosept jeg er interessert i å invitere dere til - et konsept som tar sikte på å samle alle som er interessert i å bedre rusmiddelpolitikken.
Du og mange andre er den nye generasjon UMN, og det hadde vært veldig interessant å få høre deres synspunkter, tanker og argumenter om ungdom og rus.»

Håpet er at de bergenske Ungdom Mot Narkotika, som har potensiale til å være kule, tar imot denne utstrakte hånd, og ønsker å gå i dialog. Å kommunisere er viktig for å komme frem til løsninger, og da spesielt løsninger på problemer som en part pålegger en annen.