Politikerne har latterlige ruspolitiske kunnskaper

Norge er et av verdens største ruspolitiske u-land. Vi bruker nest mest ressurser på å jage etter rusbrukere, primært ungdom som røyker hasj, men likevel har vi minst like mye hasjbruk som Nederland. Dette er selvfølgelig å skylle enorme ressurser ned i dass, samtidig som man fraskriver seg retten til å opplyse. Norges store ruspolitiske problem er at hele ruspolitikken er basert på moralisme, men rusproblemer kan ikke løses med pekefinger og straff. Inntil norske politikere skjønner dette og skjønner det på ordentlig, så kan vi regne med å fortsatt være verdensmestere i heroinmisbruk.

Frelsesarmeen inviterte et kobbel av fremtredende politikere til å diskutere ruspolitikken, og det ble en pinlig affære. Alle er enige i at noe må gjøres, men later likevel som de er litt uenige, sånn at de kan fortsette en idiotisk ruspolitikk i uoverskuelig fremtid.

Det er ikke bare innen ruspolitikk et samlet politikerkorps bedriver inkompetanse, også psykiatri er en norsk skamplett. Når det er snakk om individers rusmisbruk, så er dette tilfeller som ligger i skjæringspunktet mellom en totalt mislykket ruspolitikk og en totalt manglende psykiatrisk politikk. Et eksempel som illustrerer hvordan rusmisbruk oppstår og hvordan norske forhold ødelegger alle muligheter for å gi vanskeligstilte individer hjelp, er denne historien om hvordan vi sakte men sikkert kveler hjelpetrengende mennesker her til lands.
Her har vi en jente som ble seksuelt misbrukt fra hun var 5 år gammel. Hjelpeapparatet svikter totalt, og jenta er heroinmisbruker i god tid før hun har blitt voksen.

At 4.000 rusmisbrukere står i kø for å få hjelp og at ventetiden er lengre enn lang er en side av den norske ruspolitiske katastrofe, og også den siden som politikerne klarer å forstå - fordi det dreier seg om penger. Den andre og viktigere siden av den ruspolitiske katastrofen er den hjelpen som blir gitt til de som får hjelp. Denne hjelpen er meget begrenset, stiller urimelige krav og i tillegg grovt preget av moralisme. Norsk rushjelp klarer ikke å se rusmisbruk som det det er, nemlig et symptom på psykisk sykdom. Og det er derfor moralismen blir fremtredende.