Christiania-krigen blusset opp igjen

Tirsdag ble det faen i Christiania, fordi en etage av huset Vadestedet ble revet av politibeskyttede nedrivningsarbeidere.



Christianittene ble ikke glad for dette, og det oppsto harde kamper mellom demonstranter og politiet, etter at demonstrasjonen etter rivingen eskalerte. Hele tirsdag og natt til onsdag var preget av tåregass, gatebranner og molotov cocktails, og torsdag startet christianitters gjenoppbygging av den revne etage på Vadestedet.

Christiania-talskvinne Mette Pagode kommenterer eskaleringen av urolighetene ved å legge store deler av ansvaret på myndighetene representert ved politiet.

Det kan også virke som politiet trapper opp sin militære fremtoning. Under tirsdagens kamper satt politiet ny tåregass-rekord, og Thomas Ertmann fra Christianias pressegruppe uttaler:

«Politiet var hårde i filten. De har aldrig brugt så meget tåregas. Det ved jeg af egen erfaring. Jeg tror, at det er en ny taktik fra deres side.
[..]De skød direkte ind i gruppen. Den gas ramte alle folk. Også almindelige christianshavnere, der ikke kunne være i deres lejligheder. Det rammer alle andre i området. Ikke dem det skal ramme.[..]
I går var det ti gange vildere end normalt. De skød direkte mod folk, og alle andre end politiet, der har gasmasker på, bliver ramt.»

Mer libanesisk tjall

20 tonn hasj ble nylig beslaglagt i Bekaa-dalen øst i Libanon.
Men slapp av, det er mer der den kommer fra.

Det er mye tjall i Libanon, men det har tidligere vært mer.
Kun 2% av verdens cannabis stammer fra Libanon (og Egypt). Libanesisk tjall er kjent som kvalitetstjall, kanskje litt fordi det ikke er så ofte vi kommer over den.

Cannabis-produksjonen var veldig stor i Libanon på 70- og 80-tallet, men Israels okkupasjon av Palestina fikk deretter konsekvenser også for Libanon, som siden har vært hærjet av borgerkriger og krig mot Israel. Senest i 2006 blusset krigen mot Israel opp, men de senere år har heldigvis både Libanon og den libanesiske cannabis-produksjonen reist seg.

På tross av å være et meget cannabis-utsatt land, har ikke Libanon spesielt mye cannabisbruk blant befolkningen. 6,4% av den libanesiske befolkningen mellom 15 og 64 år bruker cannabis. Dette er tall både Norge og Nederland kan kjenne seg igjen i.

Forhåpentligvis kan cannabis-produksjonen fremover blomstre i fred i Libanon, og forhåpentligvis kan vi får mer av tjallen deres importert til Skandinavia.
Vivé la Libanon!

Storm rundt Unge Venstres Anne Solsvik

Det ble nylig klart at Unge Venstre går inn for legalisering av hasj, khat og bordeller, og dette har nå ført til en krakilsk reaksjon i sørlandske deler av moderpartiet Venstre som det stinker korrupsjon av.

Lederen av Unge Venstre, Anne Solsvik, kan bli en av toppkandidatene på Venstres stortingsvalgliste i Aust-Agder, og dette faller i dårlig smak hos enkelte av mørkemennene fra bibelbeltet. Leder i Lillesand Venstre, Petter Toldnæs, samt Jens Olai Justvik i Lillesand Venstre, går så langt som å bruke sine maktposisjoner til å true med å trekke seg fra politikken hvis Anne Solsvik blir nominert til stortingslista.

«Vi vil sterkt vurdere å trekke oss fra valgkampen dersom Solsvik havner på stortingsvalglista.»
Jens Olai Justvik

Petter Toldnæs og Jens Olai Justvik får også følge av veteran Tor Audun Danielsen i boikott-truslene.

«Det vil være problematisk å drive valgkamp for en toppkandidat som har så ekstreme synspunkter. Derfor setter vi hardt mot hardt.»
Petter Toldnæs

Heldigvis virker Anne Solsvik å stå rakrygget med integritet og posisjon i behold, og vi får håpe på at mørkemennene ikke klarer å knekke den politiske ytringsfriheten. Det må da være en frekkhetens grense i forhold til forsøk på å kneble fri meningsytring, og Petter Toldnæs, Jens Olai Justvik og Tor Audun Danielsen burde skamme seg og legge sine politiske engasjementer på hylla.


Det er ingen tvil om at Unge Venstres liberale standpunkt har blåst liv i cannabisdebatten, og media har de blant annet vært innom dramalinja på Skien Videregående Skole. Avisen Varden snakket med elevene Catharina Johansen og Heiki Eero Riipinen om hasj, og begge ungdommene virket egentlig hyggelige. Heiki virker likevel mer opplyst enn Catharina, da han virker å ha forstått at det ikke er verken riktig eller smart å kriminalisere cannabis.

Catharina, derimot, virker totalt uvitende til cannabispolitiske vurderinger:
«Partiets ungdomslag (Unge Venstre) mener at hasj burde stå i butikkhyllene sammen med tobakk og alkohol.
– Det er jeg dypt uenig i. Legalisering vil gi økt forbruk. Har du lov, har du lyst, sier Johansen som blant annet påpeker støvlag på hjernen som en helsemessig konsekvens av hasj.»

Catharina må veldig mye lenger ut på landet enn Skien Videregående Skole med den latterlige påstanden om støvlag på hjernen. Men la oss være overbærende med den uttalelsen, og setten den på kontoen over ungdommelig iver.

Har du lov, har du lyst. Javel?
Jeg antar at Catharina mener at man får lyst til det man får lov til, en slags reformulering av påstanden om at økt tilbud fører til økt etterspørsel.

Men fører virkelig økt tilbud til økt etterspørsel? Hvis jeg øker tilbudet av The Julekalender-DVD'en, vil etterspørselen etter The Julekalender-DVD'en øke?

Det kan se ut som Catharina har snudd prinsippet på hodet. Det er ikke økt tilbud som fører til økt etterspørsel, det er økt etterspørsel som fører til økt tilbud. Noen (de som vil tjene penger) vil alltid tilby de varene som andre etterspør, uavhengig av om det som etterspørres er lovlig eller ikke. Cannabis er et utmerket eksempel på dette; det er minst like mye cannabisbruk i Norge som i Nederland.

Hvem er TV-aksjonens støttespillere?

Årets TV-aksjon går til inntekt for Blå Kors, og de har til og med fått Kurt Nilsen på laget. TV-aksjonens kamp-rop er "120.000 barn vokser opp i hjem preget av rusproblemer". Det er alkoholproblemer som skaper hælvete for de fleste av disse 120.000 barna, men andre rusproblemer er også inkludert.

Men hva skal Blå Kors bruke pengene til? Skal de på noen måte arbeide målrettet for å redusere antallet barn med ruspreget hjem? Det virker ikke sånn. Blåkors lister opp disse tiltakene i forbindelse med hva inntektene fra TV-aksjonene skal brukes til:

--> Barnas Stasjon
Barnas Stasjon virker å være en slags rådgivningstjeneste for barn og foreldre i familier der foreldre har rusproblemer. Det virker som man kommer i kontakt med Barnas Stasjon på eget initiativ eller via Barnevernet.
--> TUBA (Tilbud for Unge som er Barn Av rusmisbrukere)
TUBA virker å være et lavterksel-tilbud for unge voksne (16-35 år) som har vokst opp i et hjem preget av rusmisbruk. TUBA tilbyr gruppeterapi og individuelle terapeutiske samtaler til den nevnte målgruppe, fordi disse individenes problemer ofte blir tydeligere og vanskeligere å fortrenge ved inngang til voksenlivet.
--> Blå Kors sitt ferietilbud
Blå Kors-ferier er for familier som har eller har hatt rusproblemer nært inn på livet.

I tillegg skal halvparten av pengene brukes til lignende formål i utlandet.
Disse tiltakene er positive, men man skal ikke late som at disse tiltakene vil redusere antallet barn som i fremtiden vokser opp i ruspregete hjem. Tiltakene Blå Kors vil finansiere er potensielt flotte tiltak for å bedre litt på velværen til de som allerede har blitt betraktelig preget av rusproblemer.

Blå Kors er en avholdsorganisasjon, og snakker gjerne om alkohol når det snakkes om de 120.000 barnas situasjon. Noen av Blå Kors' støttespillere i TV-aksjonen har ikke helt det samme synet. En av TV-aksjonens såkalte Ambassadører, Marius Helland Sjømæling fra Ungdom Mot Narkotika, setter et ansikt på et av de 120.000 barna som vokste opp med foreldres rusproblemer. Likevel er det en liten forskjell mellom Marius og de 119.999 andre som var barn i rushjem for 10-20 år siden - Marius Helland Sjømælings mor var narkoman og ikke alkoholiker.

Spiller det noen rolle om hun var narkoman eller alkoholiker? Gjør det noen forskjell? Nei, det burde ikke gjøre noen forskjell, for rusmisbruk er rusmisbruk uavhengig av rusmiddel. Å vokse opp i et hjem preget av rusmisbruk er dritt uansett rusmiddel. Men for Marius selv er det tydeligvis en forskjell.

Marius Helland Sjømæling er på ingen måte interessert i å gjøre noe som helst med alkoholens posisjon i dagens samfunn. Marius bruker alle sine krefter på å bidra i kampen om å bevare alkoholens monopol-posisjon i vårt samfunn. I denne kampen hyler Marius og UMN opp hver gang noen snakker om å fjerne straff for cannabisbruk, viser et cannabis-symbol eller taler for å opprette sprøyterom. De vifter med den moraliserende pekefingeren og viser til en uheldig signaleffekt.

UMN har mange ganger blitt gjort oppmerksom på at signaleffekten ikke fungerer, men likevel fortsetter de å bruke det ugyldige argumentet. Hvis man for diskusjon skyld skulle gått med på at forskjellige handlinger kan gi en uheldig signaleffekt til ungdom, da lurer jeg på følgende:

Hva faen er signaleffekten av slike Facebook-skrytebilder, Marius Helland Sjømæling?


UMNs sommerleire er gjerne preget av fyll, selv om ungdomsorganisasjonens vedtekter selvfølgelig forbyr alkoholkonsumering i forbindelse med offisielle arrangementer. Persona Non Grata unner ungdommene drikking og puling, på betingelse av at Ungdom Mot Narkotika unner cannabisbrukere et lovlydig forhold til sitt rusmiddel.

I tillegg til det ugyldige signaleffekt-argumentet, bruker UMN også det ugyldige argumentet om at de ikke vil avkriminalisere eller legalisere cannabis fordi de jobber for et rusfritt samfunn. Argumentet har alltid vært ugyldig fremført fra UMN-lepper, fordi UMN alltid har hatt et trofast forhold til alkohol. Dette er jo vanskelig å bevise, men bildet over av en tydelig overstadig beruset UMN-Generalsekretær med en Tuborg i kjeften, dokumenterer ungdomsorganisasjonens dobbeltmoral en gang for alle.

Uavhengig av støttespilleres dobbeltmoral og trippeltmoral, så ønsker Persona Non Grata TV-aksjonen lykke til. TV-aksjonen fikk inn over 183 millioner kroner, så bruk nå for Jahs skyld pengene til å bedre barnas fremtidsutsikter. Men vet dere hvordan man gjør det? Så lenge den norske rusmiddelpolitikken fortsetter i samme spor, så vil Norge fortsette å produsere et stort antall rusmisbrukere - uavhengig av Blå Kors' innsats.

Og UMN: Ikke noe mer "signaleffekten", og ikke noe mer "rusfritt samfunn". For i det hele tatt å kvalifisere dere til å drite dere ut med disse ugyldige argumentene er dere nødt til å ofre alkoholen, og det er dere ikke villige til å gjøre.

Politiet bitcher, syter og klager

Politiet skal være våre beskyttere. De skal håndtere skurker, banditter og tjuvpakk, for ikke å snakke om desperadoer, overgripere og psycho motherfuckers. En slik funksjon medfører nødvendigvis risiko, det skal det ikke være noen tvil om. Men fyller politimennene funksjonen; å være borgernes beskytter?

Politiet er hvertfall ikke fornøyde med lønna. Politimennene har prøvd å sette sin lønnskamp på dagsorden ved å utføre aksjoner.
Men hva er det politimennene klager på? Jo, det er en gjennomsnittlig startlønn på 320.000 kroner. Det er vel ikke så jævlig ille, er det vel? Det hevdes at politimenn slutter og går over til privat næringsliv. Dette medfører sikkert riktighet, men det er et problem som gjelder store deler av offentlig sektor.

Politiet har riktignok et poeng. Politi-yrket er en viktig samfunnsfunksjon som det kan være lurt å lønne anstendig, for å tiltrekke dyktige rekrutter. Det som virker å gå dagens politimenn hus forbi, er at deres egen middelmådige tjenesteinnsats er hovedargumentet for å gi politimenn høyere lønn. Ved å gi politimenn høyere lønn vil ordentlig folk tiltrekkes politiyrket, og idiotene og rasshølene vil forhåpentligvis bli skviset ut.

Et godt eksempel på en skikkelig rass er denne politimannen. Strengt tatt burde politimannen fått ubetinget fengsel, og han burde også blitt fradømt retten til å utføre alle yrker som medfører autoritet ovenfor barn og ungdom. Det positive i denne saken er at Spesialenheten for politisaker for en gangs skyld ikke henla en sak mot en tjenestemann.

Politimannen ble dømt for å ha utvist krenkende seksuell atferd, for å ha utnyttet sin stilling som offentlig tjenestemann og for grov uforstand i tjenesten. Dette inkluderer at han sendte MMS-bilde av sin egen erigerte penis til en 17 år gammel jente, og at han sendte SMS-meldinger til en 16 år gammel jente der han prøvde å overtale henne til å pule han mens han hadde schnute-uniformen på.

Jentene er jo ikke mindreårige i seksuell forstand, men de er juridisk umyndige, og politimannen jobbet med et ungdomsprosjekt der han kom i kontakt med jentene. Det er dette aspektet som gjør saken til en grov og alvorlig straffesak.

Det var hele 10 vitner mot politimannen i saken. Politimannen selv mener at dette er en felle, iscenesatt av kriminelle miljøer med hevnmotiver mot politimannen. Både Spesialenheten for politisakers sjeldne etterforskningsvilje og selve dommen tyder på at politimannen er korrekt dømt skyldig.

Hvis politiet skal kunne ha et grunnlag for å få høyere lønn, så må politifunksjonene revurderes. Rusmiddelpolitikk bør ikke være politiets oppgave, og politiet må tørre å rykke ut når borgere ringer og forteller om pågående innbrudd eller truende personer utenfor inngangsdøra. Store deler av befolkningen er misfornøyd med at politiet ikke stiller opp når det gjelder, og politiet selv er gjennom Norsk Narkotikapolitiforening ivrige på å skrike etter mer penger til å jage hasjrøykere og andre knarkere.

Selv om man prinsipielt støtter høyere politilønn for å tiltrekke kvalitet, så er det vanskelig å støtte dette i praksis så lenge politiet insisterer på å prioritere feil. Det politimennene og Norsk Narkotikapolitiforening skal huske på, er at de enorme ressursene som vil frigjøres ved en human og rettferdig narkotikapolitikk både letter politiets jobb og danner økonomisk grunnlag for at politimennenes lønnskrav kan innfris. I tillegg til at Norsk Narkotikapolitiforening bør slutte å klore seg fast i en destruktiv narkotikapolitikk, bør Spesialenheten for politisaker også legge lista mye lavere for å ta ut tiltale i politisaker. Med utgangspunkt i hvordan Spesialenheten opererer per idag er saken mot penis-politimannen et gledelig unntak.

Unge Venstre vil legalisere hasj

Unge Venstre vedtok på sitt Landsmøte å gå inn for legalisering av cannabis og khat. Unge Venstre ønsker at cannabis og khat skal reguleres på lik linje med alkohol, og foreslår dagligvareforretninger eller Vinmonopolet som utsalgssteder.

Dette er et meget fornuftig standpunkt, og det er et styrketegn for ungdomspartiet at de tør å fronte dette tabubelagte politiske spørsmålet.

Unge Venstre argumenterer med blant annet:
--> Lovlig salg av cannabis er helsemessig forsvarlig, og aksept for lovlig salg av alkohol medfører logisk sett også aksept for lovlig salg av cannabis.
--> Legalisering av cannabis kan hindre rekruttering til tyngre rusmiljøer med tyngre rusmidler.
--> Dagens forbud fungerer ikke.
--> Legalisering gjør svart økonomi til hvit økonomi.

Unge Venstre håper også å få løftet cannabisdebatten og narkotikadebatten med sitt landsmøte-vedtatte narkotikapolitiske standpunkt.

Moderpartiet Venstres leder, Lars Sponheim, reagerer spontant forhastet og merkelig til Unge Venstres utspill. Sponheim kaller Unge Venstres standpunkt umodent og useriøst. Her kunne det være fristende for Unge Venstre å benytte transcendentale argumenter i retur, men Unge Venstre-leder Anne Solsvik holder seg heller hevet et par modenhetshakk over Sponheim og uttaler:
«Vi har fremmet forslaget om legalisering av cannabis og khat på bakgrunn av helsemessige grunner. Man sier jo at cannabis er farlig, men det samme kan sies om alkohol. Det er jo ikke ulovlig med alkohol i Norge, så hvorfor kan man ikke legalisere cannabis?»

De PR-kåte moralistene i KrFU kommenterer gladelig saken når VG ringer. KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad uttaler:
«Når det gjelder narkotika så er jeg bekymret for hvilke signaler Unge Venstre sender til norsk ungdom. Vi vet at cannabis er inngangsporten til bruk av tyngre narkotiske stoffer. Dette vil føre til at vi i stedet for å ta knekken på de kriminelle miljøene, gjør det lettere for dem.»

Kristendemokratene har tidligere vært i cannabis-diskusjon. Dengang endte det med at KrFU så seg nødt til å slette sitt eget internett-forum, i et merkelig forsøk på å skjule debatten.


I tillegg til cannabis og khat, så ønsker Unge Venstre å legalisere bordell-prostitusjon. Unge Venstre ønsker i utgangspunktet ikke at noen skal prostituere seg, men er voksne nok til å innse at prostitusjon er noe vi faktisk har i dagens samfunn. Det er verdt å våge å også se på denne problematikken, da mye kan gjøres for å bedre de prostituertes situasjon. Horene slutter ikke med horeri bare fordi man gjør det forbudt - da har miljøet rundt de prostituerte en tendens til å gå underground, og volden mot de prostituerte øker.

Det er gledelig med den politiske produktiviteten som tydeligvis blomstrer i Unge Venstre om dagen. Moderpartiet Venstre har mye å lære av ungdomspartiet sitt.

Norsk krigføring mot afghanske opiumsprodusenter

I 2001 fløy 2 fly inn i Tvillingtårnene i New York i USA. Flyene hadde blitt kapret, og de fleste kaprerne ble identifisert til å være Saudi-arabiske statsborgere. Skulle man gå til krig mot Saudi-Arabia? Nei, det så USA ingen grunn til, så de fikk med seg NATO på å krige mot Afghanistan. Fordi Bin Laden, som også er Saudi-arabisk, gjemte seg der.

Taliban, som styrte Afghanistan, ble kriget vekk fra makten, og USA med NATO fikk innsatt en pro-vestlig regjering valgt i et påstått demokratisk valg i en jævla krigs-zone. Men Bin Laden har ikke blitt funnet, og Taliban virker på ingen måte svekket etter 7 års krig.

Norge er som kjent med i denne krigen. Krigen er mot landet Afghanistan, for man må kunne anta at afghanere flest ikke var lystne på at bleikansiktene fra USA og Europa skulle komme og okkupere landet deres. Videre er krigen et ledd i den umulige krigen mot terror, der terror defineres som strategiske handlinger utført av fraksjoner som ikke er et selvstendig land. Et selvstendig land kan terrorisere en befolkning på det grusomste uten at det etter år-2000-sjargong betegnes som terror. Terror er forbeholdt "de onde".

Siste nytt er at Afghanistand-krigen nå også skal gjøres til en prioritert kamparena i den væpnede krigen mot narkotika. Som 'terror' er også 'narkotika' et forvrengt ord som ikke lenger betyr sin opprinnelige betydning. Det som en dag er narkotika kan neste dag være lovlig rusmiddel eller legemiddel. Det som en dag er terror kan neste dag være et suverent lands strategiske militæraksjoner.

Det er mulig for NATO-landene å reservere seg mot å delta i militæraksjonene rettet mot opiumsindustrien i Afghanistan, men Norge har varslet at villig er med. 10-4.

Dette er nødt til å bli en ond sirkel, og det er merkelig at NATO ikke ønsker å se sammenhengene. Det er veldig mange penger på spill, og etterspørselen etter heroin går ikke over i løpet av natta. De som tjener penger på dette, i alle ledd, vil nok strekke seg langt for å beskytte sin opiumsinntekt. Da det sannsynligvis er involvert makt-hierarkisk strukturerte grupperinger, vil NATO sannsynligvis sette igang en prosess som skaffer dem mer væpnet motstand. Er det en ting de allierte ikke trenger, så er det nettopp mer væpnet motstand, for så langt i den 7 år lange krigen har de ikke oppnådd noe som ligner kontroll i landet.

Norge vil ikke være massivt involvert i krigføringen mot opiumsprodusentene, da 93% av verdens opiumsproduksjon stammer fra områder i Afghanistan som Norge ikke er stasjonert. Norge har likevel gitt sitt svar, og tradisjon tro er ikke Norge vonde å be på bli med å krige mot "umoralen".

Ungdom Mot Narkotika og FMR utnytter misbrukere

Ja, det er ikke bare Forbundet Mot Rusgift og Ungdom Mot Narkotika som utnytter misbrukere, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk og Juvente gjør det også, samt Actis Oslo og Akershus. Alle er velkjente navn fra den delen av rusmiddelpolitikken som hardnakket forsvarer at politiet skal jakte på alt fra hasjrøykere til heroinmisbrukere - på grunn av signaleffekten. Actis er paraplyorganisasjonen til forbudssiden av rusfeltet, som de andre nevnte er tilknyttet.

Disse forbudsorganisasjonene, som påstår å sende politiet på rusbrukere og rusmisbrukere for brukernes og misbrukernes eget beste, de er ikke gratis i drift. De får årlig millionbeløp i betingelsesløs statsstøtte, og i tillegg drar de også inn egne inntekter.

Hvordan drar de inn egne inntekter? Jo, de er faktisk frekke nok til å melke spilleavhengige for alt de eier og har. Ungdom Mot Narkotika, Forbundet Mot Rusgift og de andre har i mange år fått inn store inntekter på spilleautomater. Da spilleautomatene til slutt ble forbudt, fortsatte forbudsorganisasjonene å loppe spilleavhengige ved smutthull i loven som åpner for inntekter fra bingoautomater.

Ved forespørsel fra NRK Nyheter, prøver leder for Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås, å sno seg unna den tydelige dobbeltmoralen organisasjonen hans er med på:
«Vi trenger for så vidt pengene, men ønsker kun å motta penger fra ordinær bingo og ikke fra bingoautomater. Men det virker vanskelig å reservere seg mot å motta penger fra deler av driften, sier Knut. T. Reinås i Forbundet mot rusgift.
Dette tilbakeviser O. Kristoffersen Bingodrift AS, som blant annet driver Furuset bingo og Grønland Bingo hvor majoriteten av organisasjonen henter inntekter fra.
- Det er ikke vanskelig å dele opp og skille ut inntekter fra ordinær bingodrift dersom noen av organisasjonene kun ønsker penger derfra. Men det har vi aldri fått spørsmål om, sier daglig leder Rune Steffens.»

Styreleder i Actis, Dag Endal, prøver også å sno seg unna kritikken:
«Det har kommet dokumentasjon på økende problemer med avhengighet. Flere av våre medlemsorganisasjoner kuttet ut de gamle spilleautomatene lenge før de ble forbudt, og vi håper at de vil gå foran når det gjelder bingoautomater også.»

Dag Endal får det til å høres ut som at det er organisasjoner tilknyttet Actis som er problemet. Han glemmer at Actis' eget såkalte regionale råd for Oslo og Akershus er en av organisasjonene som mottar inntekter fra bingoautomatene.

Det verste disse forbudsorganisasjonene gjør er ikke å utnytte spilleavhengige. Det verste de gjør er å sørge for at Norge tviholder på den gamle elendige narkotikapolitikken vi har ført så altfor lenge.

Les mer om mørkemannen Knut T. Reinås fra Forbundet Mot Rusgift og Ungdom Mot Narkotika.

Mexicanske massakre

Tijuana i Mexico høres jo ut som et laid-back sted, men ikke ta ferien dit nå. Det kryr av gærninger med våpen, og de skyter først og spør etterpå - på spansk.

Faktisk har det vært stress i Tijuana et par års tid:
«Narkokrigen skal ha brutt ut i 2006 etter at flere ledere i kartellet ble drept eller arrestert, samt andre kartellers inntog i Tijuana. Byen har raskt blitt en av Mexicos voldeligste byer.»

Hvordan startet dette. Det er sikkert vanskelig å svare på, men det er hvertfall ingen tvil om at den sterke amerikanske alkoholindustrien ikke har ønsket kokain som konkurrent, verken i USA eller på verdensbasis. Ikke nok med at USA gjennom FN har påtvunget andre land en lovgivning som forbyr lovliggjøring av andre rusmidler enn alkohol, koffein og nikotin, men USA har også lagt stort press på Mexico for å få landet til å "bekjempe" narkotika ved å krige mot de som produserer og selger det, og USA har også selv involvert seg i kriging mot kokain-omsetterne i Mexico.

Det er nok denne krigingen som har ført til drap på og arrestasjoner av ledere av Arellano Felix-kartellet, som kontrollerte kokain-markedet fra 1990-tallet til 2006. Da kartellet ble svakere som følge av drepte og arresterte ledere, ble det attraktivt for andre såkalte karteller å konkurrere om kokain-markedet, med eskalering av vold som følge.

«Myndighetene har stasjonert tusenvis av soldater for å stanse massakrene, uten å ha lyktes. 3000 mennesker har blitt drept i området siden 2006 etter at Mexicos mest ettersøkte mann Joaquin «Shorty» Guzman erklærte krig mot de andre Tijuana-baserte kartellene.»

Man kan se klare likhetstegn mellom politikken USA og Mexico har ført mot mexikansk kokain-viksomhet på den ene siden, og politikken Danmark har ført mot hasj-markedet i Christiania under Anders Fogh Rassmussen-regjeringen.

Weekend-hasj i pose og sekk

Man kan si at livet til en stoner blir litt preget av at man aldri har ordentlig hverdag, men man har heller aldri ordentlig helg. Eller forresten, hvis man virkelig er flink til å chille, så har man faktisk alltid helg. Det er fett nok å røyke hasj hver dag, men den faktiske helgen er og blir spesiell. Man vil gjerne kose seg litt ekstra i helgen selv om man koser seg hver dag. Uansett har hvertfall jeg alltid Christiania rett rundt hjørnet, mens dere norske motherfuckers må nøye dere med Akerselva eller private kontakter med varierende stabilitet.

Som kjent eller ukjent er min faste Christiania-dealer på ferie, men jeg har heldigvis klart å identifisere vikaren hennes. Jeg tok helg litt tidlig og stakk bortom på torsdag. Jeg måtte stå i en kø som hadde dannet seg, fordi dealern var borte for å skaffe forsyninger, men jeg hadde ikke dårlig tid. Etterhvert ble det min tur, og jeg klinte 400 danske spenn i bordet. Jeg ba om 50/50 av varene hans, og fikk 3 gram Kashmir og 3 gram Carmello.



Kashmiren var av god stabil kvalitet, boblet friskt og var seig og klumpete å gni. Etter oppvarming av klumplegemét burde man henge i for å gnu ut guffa i tobakken. Erfaren som jeg er vet jeg å gni mens tjallen er varm.



Carmelloen heter Carmello hvis jeg oppfattet korrekt og hvis dealeren har rett. Også Carmelloen boblet friskt, var noe enklere å gni og var mildere å røyke, og som en ekstra bonus hadde den en meget deilig aroma.

Jeg lurer dog på hvor lenge min egentlige dealer skal ha ferie, nå har hun vært borte i en måned. Lurte jeg meg selv da jeg snakket med vikar-dealeren forrige gang - betyr "ferie" egentlig fengsel? Uavhengig av svaret på dette spørsmålet er jeg veldig fornøyd med helgens tjall-fangst og vikarens vikariat. Vikaren er også kul nok. Kanskje litt små-nervøs, men er flink til småpratingen. Han ligner litt på jævelen som skyter seg selv i kjeften med hagle i den danske filmen Pusher.

2008 er faen meg det beste tjall-året ever, hverfall for min del. Suger tjallen kukk der du bor? Flytt til København, da vel. Det er ingen som stopper deg.

NorCan anerkjennes i media

I Norge har vi jo som kjent bare 3 lovlige rusmidler; alkohol, nikotin og koffein. Etterspørselen etter alternative rusmidler er stor, og både ulovlige alternativer og lovlige smutthulls-alternativer benyttes i stor skala. I det siste har det vært et økende fokus på Bærums-ungdom som ruser seg på muskat og salvie.

Salvie officinalis selges lovlig i butikker som kryddersalvie, salvia divinorum kan bestilles over nettet - men er klassifisert som reseptbelagt legemiddel. Det er den helt lovlige og ikke reseptbelagte kryddersalvien som virker å gi den drøyeste ruseffekten:
«Ut fra videoen ser man at virkningen av stoffet er umiddelbar. Mannen får krampetrekninger og begynner å stange hodet i veggen. Det virker som stoffet utløser et epileptisk-lignende anfall.»
Denne rus-adferden ligner adferden til uerfarne alkoholdrikkere som drikker alt-altfor mye. Forskjellen er at man må helle ned en god del alkohol før epileptisk-lignende anfall inntreffer, mens effekten virker å inntreffe ganske momentant i tilfellet med salvie officinalis. En annen forskjell er at dødeligheten er overhengende ved slikt alkoholkonsum, mens dødelighet ikke virker å være en risiko ved salvie officinalis eller salvia divinorum, men det skal man ikke si for sikkert i en jungel av upålitelige kilder.

Egentlig driter jeg en lang faen i både salvie og salvia, men jeg elsker tjall. Grunnen til at dette er en glad-sak er at NorCan, Norsk Cannabis-forum, har blitt sitert i media. Det er jo merkelig at media ikke siterer NorCan oftere i cannabis-spørsmål, men uansett viser dette med all tydelighet at media følger med. De synes til og med NorCan er viktig, og der kunne ikke media og jeg vært mer enig.

NorCan-tråden VG har sitert fra ble riktignok startet i september 2005, og siste skrevne innlegg er fra november 2007. Noen heftig debatt (på NorCan-skalaen) er denne tråden heller ikke, den inneholder 64 balanserte innlegg. Hvis man leser tråden kan det være verdt å merke seg for eksempel Demonslayers innlegg.

Diskriminering i rettsystemet

Danny Bungard fikk i Høyesterett 15 års fengsel for smugling av 762 kilo hasj. En såpass streng straff for hasj, som ingen kjøper ufrivillig, er absurd. I tillegg til Danny Bungard, ble flere andre dømte for samme hasjparti. To stykker fikk 13 års fengsel, to stykker fikk 11 års fengsel, en person fikk 7 års fengsel, og en annen person fikk 6 års fengsel. 762 kilo hasj ga altså totalt 76 års fengsel.

Det er jo typisk å sette slike saker opp mot for eksempel voldtektssaker for å vise kontrasten, men jeg skal ikke gjøre dette i dag.
I dag skal jeg sammenligne med en mer sammenlignbar sak, nemlig smugling og dealing av smugler-alkohol og smugler-sigaretter. Ulovlig alkohol og ulovlige sigaretter er i følge loven narkotika på samme måte som hasj.

En tsjekkisk trailersjåfør ble stoppet i nærhetn av Røros med 720 desiliter sprit, 2.000 sigaretter og 1.960 desiliter øl. Politiet tror tsjekkeren opprinnelig hadde mer, men allerede har rukket å selge en del av de ulovlige rusmidlene. I 2 polsk-registrerte biler som ble stoppet på Røros fant tollere 600 desiliter sprit, 2.500 desiliter vin, 3.000 desiliter øl og 22.000 sigaretter. De øst-europeiske smuglerne/dealerne kan vente seg en bot.

I alkohol- og sigarett-smuglersaken utarbeider ikke politiet eller tollere noen teori om noe samarbeid eller organisert struktur. De gjør ikke noe forsøk på å utpeke en hovedmann, og de nøyer seg med å varsle om bøter for smuglingen.

Hvis polakkene og tsjekkeren tilhører samme syndikat, så inneholder saken allerede minst 1.320 desiliter sprit, 2.500 desiliter vin, 4.960 desiliter øl og 24.000 sigaretter. Sannsynligvis er dette bare toppen av isfjellet, og denne øst-europeiske alkohol- og sigarett-smuglingen kan vise seg å ha minst like stort omfang som Wonderboy-saken.

Likevel fikk Danny Bungard sin straff skjerpet til 15 års fengsel i Høyesterett, mens øst-europerne kan vente seg en bot. Hasj er ikke dødelig, alkohol og sigaretter er blant denne planetens mest-drepende rusmidler. I tillegg kan det fortsatt diskuteres i hvilken grad Danny Bungard var så delaktig som myndighetene skal ha det til.

Salvia divinorum - hjernevridende dop?

Salvia divinorum er ikke ulovlig - enda. Grunnen er at det narkotikapolitiske byråkratiet ikke klarer å følge samme tempo som oppblomstringen av informasjonen om all verdens rusgivende midler. Statens legemiddelverk oppdaterer narkotikalista, og skal vurdere å inkludere Salvia divinorum ved neste revisjon. Inntil da slipper Tollvesenet likevel ikke urten gjennom tollen. De behandler urten som om det skulle være et reseptbelagt legemiddel som ingen har resept på. Med andre ord sender de urten tilbake til avsender når de daglige postsendinger fra utlandet med Salvia divinorum ankommer Tollvesenets lokaler.

Det fremstår som merkelig å behandle noe som reseptbelagt legemiddel så lenge det ikke er et reseptbelagt legemiddel. Det fremstår som en moraliserende nødløsning i påvente av at Salvia divinorum skal bli klassifisert som narkotika. Er egentlig Salvia divinorum så ille? Rusen er visstnok kortvarig, men hallusinogen. En bruker som anonymt deler sin Salvia divinorum-historier med Dagbladet forteller at han under rus trodde han var et stuebord.

Unge og uerfarne individer kan føle litt av hvert både under cannabisrus og under alkoholrus. Likevel er det ikke først og fremst om man kan føle seg som et stuebord eller ikke som er det viktigste kriteriet når man skal velge rusmiddel. Dødelighet er det viktigste kriteriet. Istedenfor at Helge Waal som vanlig skal komme med noen generelle moralistiske advarsler, hvorfor forteller han ikke om man kan dø av Salvia divinorum? Det er jo det som er interessant.

Sannsynligvis medfører ikke Salvia divinorum fare for dødelighet. Hvis Salvia divinorum skulle vise seg å være giftig eller gi en rus som øker risikotagning, så er urten cannabis er helt utmerket alternativ. Cannabis er riktignok forbudt, men det er ingen fare for dødelighet eller økt risikotagning under rus. Den rake motsetningen er rusmiddelet alkohol. Alkohol defineres som gift ved å føre til dødelighet ved ikke altfor høye doseringer, og alkohol fører også til økt risikotagning under rus.

Salvia divinorum er ikke et helt nytt fenomen, brukere i Norge har eksperimentert med urten i flere år allerede. Dette faktum, og at ingen av disse har dødd av det, styrker teorien om at Salvia divinorum ikke er dødelig.

Les mer om Salvia divinorum på FreakForum.

Politiet er inkompetent

Norge fikk hetta i 2006 da noen gærninger fra A-gjengen og B-gjengen plaffet løs på Aker Brygge. Politiet har siden da brukt tid og penger på sitt gjeng-prosjekt, som det er veldig vanskelig å se noe positivt i. Operasjon Nemesis er positivt så langt anklagene medfører riktighet, men det er ikke økonomisk kriminalitet gjeng-prosjektet bruker mesteparten av ressursene på.

Gjeng-prosjektet er et samarbeid mellom politiet i Oslo, Romerike, Follo og Asker og Bærum. 40-50 politifolk skygger innvandrerungdom i disse områdene 24-7. Hvor mange påståtte gjengmedlemmer er det egentlig disse 50 mann skal holde styr på? Jo, det er 158 stykker.
Øyvind Nordgarden er leder for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo-politiet, og sier: «Målet er at vi skal ha grei kontakt med miljøene, oppsøke dem på Furuset, Stovner og på utesteder. Har de ikke førerkort, tar vi dem, har de et halvt gram hasj, tar vi dem.»

Det er ingen grunn til å tro at politiet har noen oversikt over hvem som tilhører organiserte gjenger i Østlands-området og hvem som ikke tilhører organiserte gjenger. Det virker som politiet bruker 40-50 mann døgnkontinuerlig på å trakassere tilfeldige med mørk hud. De kaller det å jobbe med "etnisk kriminalitet".

Politifolk som har vært sentrale i arbeidet med å rulle opp hvitvaskingssaken Operasjon Nemesis er politifolk som jobber med datamaskin på kontor og kikker rundt i valutaregisteret, og vurderer innskudd på kontoer, beslag i penger, biler og fast eiendom. Politifolk som tydeligvis utgjør hoveddelen av gjeng-prosjektet er sånne ikke spesielt intelligente hotshots som kjører rundt og leker Miami Vice. Et halvt gram hasj - skjerp dere!

Eirik Jensen, leder for gjengprosjektet i Oslo-politiet, er frekk nok til å tilegne gjengprosjektet æren for at det ikke har vært noen like alvorlige gjeng-relaterte skyteepisoder siden Aker Brygge-skuddene ble hevnet på Furuset i 2007.

Vel, nå er det 2008. Gjeng-prosjektet ble startet rett etter Aker Brygge-episoden i 2006. Hvis gjeng-prosjektet med sine 40-50 mann har holdt på siden 2006 og har den effekten Eirik Jensen hevder, så burde vel ikke skyte-episoden på Furuset skjedd i 2007? Hvor var de 40-50 gjeng-prosjekt-medarbeiderne da? Opptatt med å bøtelegge tilfeldige for et halvt gram hasj?

Ingen likhet for loven på Quart-festivalen

Quart-festivalen er død. At Quart-festivalen og narkotika gikk hånd i hånd de årene festivalen levde har aldri vært noen hemmelighet. Tidligere pressesjef Pål Hetland slipper idag boken «Quart - den usminkede historien om Norges viktigste festival», og i boken blir den noe Quart-spesielle organiserte narkotikaomsetningen kartlagt. Det virker som både Quart-ledelsen og politiets ledelse har tillatt og avtalemessig lagt til rette for narkotikaomsetningen.

Det er ikke narkotikasalg til den gjennomsnittlige festival-tilskueren den spesielle organiserte narkotikaomsetningen er rettet mot, men mot nøkkelpersoner på festivalen. Dette vil si norske og utenlandske journalister, programledere, skuespillere, idrettsstjerner, politikere, agenter, platebransje, sponsorer og andre kjendiser som var på besøk. For Ola Dunk er narkotikabruk ulovlig, men for eliten er det tydeligvis avkriminalisert.
Det var politimesteren i Agder, ikke navngitt i Dagblad-artikkelen, som var beslutningstager for instruksen som sikret utvalgte narkotika-dealere og kultur-eliten en narkotika-avkriminalisert sone i backstage-området.

NRK nekter. Politiet er veldig tilbakeholdne med å kommentere saken, men Politistasjonssjef Ole Hortemo i Kristiansand forsvarer politiet med at de med ransakningsordre kunne aksjonere backstage, og at det også skjedde at de aksjonerte direkte mot artister.

Dette stemmer nok at de aksjonerte mot artister, men vi vet godt at razziaen stasjonssjefen snakker om er razziaen mot Equicez og Pass-It i 2003. Disse er jo uansett ikke bestevenner med politiet, og dessuten var razziaen i turnébussen deres og ikke backstage. Hvis det hadde vært noen razziaer backstage, så hadde vi vel muligens hørt om det?

Narko-razziaer på Quart virker å stort sett ha rettet seg mot vanlige festival-tilskuere. Artister av høyere rang enn Equicez har til og med fyrt opp godsaker åpenlyst på scenen uten at politiet grep inn eller lagde etterspill.

Politiet fremstår som feige jævler, og det er tydelig at det ikke finnes likhet for loven når det gjelder håndhevelse av narkotikalovgivningen. Men skal heller ikke utelukke at enkelte polititopper også har en rolle innen den organiserte kriminaliteten.
For all del, andre festivaler har også tilrettelagt for narkotika-omsetning, men Pål Hetland er sikker på at Quart-festivalen var de flinkeste til å sørge for at artistene og andre nøkkelperson fikk narko. Denne dyktigheten består tydeligvis i evnen til å få istand korrupte avtaler med politiet.

Narkotika-siktete uten rettigheter

Et særdeles grovt eksempel på manglende rettigheter for narkotika-siktete er en amfetamin-siktet 41-åring som har sittet over to og et halvt år varetektsfengslet i påvente av at saken skal komme opp.

Mannen er en av flere som er siktet for befatning med 100 kilo amfetamin, og saken skal behandles i Oslo Tingrett i mars 2009. Da vil mannen ha sittet over tre år i fengsel. Det er norsk rekord i lengde på varetektsfengsling, og er et hån mot mannens rettigheter.

Hvis mannen i det hele tatt er skyldig, så har hans kriminelle handling intet offer. De som hadde endt opp med å kjøpe amfetaminen hadde gjort det frivillig. De som ikke konsumerer amfetamin er barn som presses inn i kategori-diagnosen ADHD. Mange av disse barna tvinges til å konsumere legale reseptbelagte amfetamin-baserte piller, gjerne i en situasjon der barnet fysisk og psykisk tvinges til å svelge pillen.