Døgnvillfestivalen i Tromsø er godt fornøyd med at Snoop Dogg er en av årets store trekkplastre. Men Politimester i Tromsø, Truls Fyhn, er ikke like glad, han er faktisk direkte hissig på Snoop. Først kritiserer Fyhn Døgnvillfestivalen for i det hele tatt ha invitert en "tvilsom type" som Snoop Dogg til festivalen, og følger opp med å erklære at det vil være en sann fornøyelse å pågripe Snoop Dogg hvis han fyrer opp jointen på scenen. Politimesteren sikter til da Snoop Dogg fyrte opp jointen sin på scenen på Quact-festivalen i 2005.
Festivalsjef Hogne Rundberg undrer seg over Politimesterens uttalelser, og påpeker at politiet ikke bør glede seg til å arrestere noen, og det er et godt poeng. Politimesteren burde selv fyre opp jointen og reflektere litt over sine arrestasjonskåthet. Poppa-Lars fra Tungtvann kom med en lignende kritikk av Truls Fyhn tidligere i sommer.
Snoop benyttet sin konsertopptreden på Døgnvill til å lage et nummer ut av Truls Fyhns trusler, der han satt på politisirene-lyder over høyttaleranlegget før han erklærte at Politimesteren er ute etter han og demonstrativt løp og gjemte seg. Snoop benyttet også anledningen til å få publikum med på å rope "Fuck the police!".
Det Snoop ikke gjorde var å fyre opp på scenen, sikkert fordi Truls Fyhn hadde kommet med truslene i forkant av konserten, men nok også klok av Skandinavia-skade etter å ha blitt arrestert i Stockholm i 2007.
lørdag 29. august 2009
onsdag 26. august 2009
Politikerne har latterlige ruspolitiske kunnskaper
Norge er et av verdens største ruspolitiske u-land. Vi bruker nest mest ressurser på å jage etter rusbrukere, primært ungdom som røyker hasj, men likevel har vi minst like mye hasjbruk som Nederland. Dette er selvfølgelig å skylle enorme ressurser ned i dass, samtidig som man fraskriver seg retten til å opplyse. Norges store ruspolitiske problem er at hele ruspolitikken er basert på moralisme, men rusproblemer kan ikke løses med pekefinger og straff. Inntil norske politikere skjønner dette og skjønner det på ordentlig, så kan vi regne med å fortsatt være verdensmestere i heroinmisbruk.
Frelsesarmeen inviterte et kobbel av fremtredende politikere til å diskutere ruspolitikken, og det ble en pinlig affære. Alle er enige i at noe må gjøres, men later likevel som de er litt uenige, sånn at de kan fortsette en idiotisk ruspolitikk i uoverskuelig fremtid.
Det er ikke bare innen ruspolitikk et samlet politikerkorps bedriver inkompetanse, også psykiatri er en norsk skamplett. Når det er snakk om individers rusmisbruk, så er dette tilfeller som ligger i skjæringspunktet mellom en totalt mislykket ruspolitikk og en totalt manglende psykiatrisk politikk. Et eksempel som illustrerer hvordan rusmisbruk oppstår og hvordan norske forhold ødelegger alle muligheter for å gi vanskeligstilte individer hjelp, er denne historien om hvordan vi sakte men sikkert kveler hjelpetrengende mennesker her til lands.
Her har vi en jente som ble seksuelt misbrukt fra hun var 5 år gammel. Hjelpeapparatet svikter totalt, og jenta er heroinmisbruker i god tid før hun har blitt voksen.
At 4.000 rusmisbrukere står i kø for å få hjelp og at ventetiden er lengre enn lang er en side av den norske ruspolitiske katastrofe, og også den siden som politikerne klarer å forstå - fordi det dreier seg om penger. Den andre og viktigere siden av den ruspolitiske katastrofen er den hjelpen som blir gitt til de som får hjelp. Denne hjelpen er meget begrenset, stiller urimelige krav og i tillegg grovt preget av moralisme. Norsk rushjelp klarer ikke å se rusmisbruk som det det er, nemlig et symptom på psykisk sykdom. Og det er derfor moralismen blir fremtredende.
Frelsesarmeen inviterte et kobbel av fremtredende politikere til å diskutere ruspolitikken, og det ble en pinlig affære. Alle er enige i at noe må gjøres, men later likevel som de er litt uenige, sånn at de kan fortsette en idiotisk ruspolitikk i uoverskuelig fremtid.
Det er ikke bare innen ruspolitikk et samlet politikerkorps bedriver inkompetanse, også psykiatri er en norsk skamplett. Når det er snakk om individers rusmisbruk, så er dette tilfeller som ligger i skjæringspunktet mellom en totalt mislykket ruspolitikk og en totalt manglende psykiatrisk politikk. Et eksempel som illustrerer hvordan rusmisbruk oppstår og hvordan norske forhold ødelegger alle muligheter for å gi vanskeligstilte individer hjelp, er denne historien om hvordan vi sakte men sikkert kveler hjelpetrengende mennesker her til lands.
Her har vi en jente som ble seksuelt misbrukt fra hun var 5 år gammel. Hjelpeapparatet svikter totalt, og jenta er heroinmisbruker i god tid før hun har blitt voksen.
At 4.000 rusmisbrukere står i kø for å få hjelp og at ventetiden er lengre enn lang er en side av den norske ruspolitiske katastrofe, og også den siden som politikerne klarer å forstå - fordi det dreier seg om penger. Den andre og viktigere siden av den ruspolitiske katastrofen er den hjelpen som blir gitt til de som får hjelp. Denne hjelpen er meget begrenset, stiller urimelige krav og i tillegg grovt preget av moralisme. Norsk rushjelp klarer ikke å se rusmisbruk som det det er, nemlig et symptom på psykisk sykdom. Og det er derfor moralismen blir fremtredende.
Fylla har skylda - alkohol vs. narkotika
Dagbladet gjør i dag et nummer av at en psykiatrisk pasient begikk trippeldrap i hasjrus. Påtalemyndigheten mener drapsmannen er strafferettslig tilregnelig, og at hans psykotiske tilstand er framkalt av selvforskyldt hasjrus.
Dette er selvfølgelig latterlig, i.o.m. at mannen i utgangspunktet og uavhengig av rusmidler er psykisk ustabil. Attpåtil hadde ikke mannen røyket hasj de siste 10 dagene før drapet, så linken mellom hasjbruken og drapet er meget tvilsom, mens linken mellom mannens psykiske helse og drapet, derimot, må sies å være helt vesentlig i saken. Politiet har bekreftet at mannen har en forhistorie med psykiatri, og at politiet tidligere har blitt koblet inn for å kjøre mannen til psykiatrisk sykehus. Mannen har vært psykiatrisk tvangsinnlagt tre ganger i perioden 2007 og 2008, og forsvarerne vil fokusere på mannens reelle psykiatriske psykose. Det spekuleres også i om psykiatrien kan ha sviktet denne mannen, som vi har sett mange eksempler på i Norge.
Drapsmannens familie ønsker selvfølgelig å skylde lettvindt på hasj fremfor å grave dypere i problematikker de selv kan være innblandet i, men heldigvis nyanserer psykolog ved Ruspoliklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Boy Gunnar Moe Greve, denne påstanden fra mannens familie.
Uavhengig av hasjrus, så hører mannen stemmer i hodet som befaler han til å utføre handlinger,
Når det gjelder psykisk mer eller mindre friske personer, så er det en kjent sak at disse kan flippe ut når de drikker alkohol, og således være en pest og en plage for sine omgivelser, enten i mild grad ved å være brautende, ustabile og kjeklete, eller i grov grad ved å utføre vold, seksuelle overgrep og også bevisste eller ubevisste drap. Dagbladet skriver i dag om en norsk godt voksen kar, som reiste med kone og barn og var dritings på flyet til Thailand. Mannen presterte å tvinge med seg en flyvertinne inn på toalettet før han der antastet henne. Heldigvis fikk flyvertinnen revet seg løs og kommet seg ut fra toalettet og nordmannens klør, og besetningen klarte etterhvert å holde nordmannen i sjakk. Da flyet landet og mannen ble konfrontert med politiet, spyttet han på en politimann og rev skjorten av en annen.
Nordmannen selv forklarer hendelsen med flyvertinnen:
SIRUS bekrefter at alkohol er et større samfunnsproblem enn narkotika. Narkotika er først og fremst knyttet opp mot vinningskriminalitet, noe som selvfølgelig har sammenheng med at det er forbudt - og dermed kunstig dyrt for enkelte substanser som for eksempel heroin. Alkohol, derimot, er sterkt knyttet opp mot vold og destruktiv adferd:
Dette er selvfølgelig latterlig, i.o.m. at mannen i utgangspunktet og uavhengig av rusmidler er psykisk ustabil. Attpåtil hadde ikke mannen røyket hasj de siste 10 dagene før drapet, så linken mellom hasjbruken og drapet er meget tvilsom, mens linken mellom mannens psykiske helse og drapet, derimot, må sies å være helt vesentlig i saken. Politiet har bekreftet at mannen har en forhistorie med psykiatri, og at politiet tidligere har blitt koblet inn for å kjøre mannen til psykiatrisk sykehus. Mannen har vært psykiatrisk tvangsinnlagt tre ganger i perioden 2007 og 2008, og forsvarerne vil fokusere på mannens reelle psykiatriske psykose. Det spekuleres også i om psykiatrien kan ha sviktet denne mannen, som vi har sett mange eksempler på i Norge.
«En mann gikk rundt der borte og ropte og skrek og virket ustabil. Da politiet dro ut for å ta vare på ham oppdaget de at han hadde et sår i hånda. Han ble fraktet til legevakten, og mens han var der sa han at han hadde tatt livet av tre personer i Tromsdalen.»Dette er ikke adferden til en normal person under hasjrus, dette er adferden til en psykisk syk person.
Drapsmannens familie ønsker selvfølgelig å skylde lettvindt på hasj fremfor å grave dypere i problematikker de selv kan være innblandet i, men heldigvis nyanserer psykolog ved Ruspoliklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Boy Gunnar Moe Greve, denne påstanden fra mannens familie.
Uavhengig av hasjrus, så hører mannen stemmer i hodet som befaler han til å utføre handlinger,
Når det gjelder psykisk mer eller mindre friske personer, så er det en kjent sak at disse kan flippe ut når de drikker alkohol, og således være en pest og en plage for sine omgivelser, enten i mild grad ved å være brautende, ustabile og kjeklete, eller i grov grad ved å utføre vold, seksuelle overgrep og også bevisste eller ubevisste drap. Dagbladet skriver i dag om en norsk godt voksen kar, som reiste med kone og barn og var dritings på flyet til Thailand. Mannen presterte å tvinge med seg en flyvertinne inn på toalettet før han der antastet henne. Heldigvis fikk flyvertinnen revet seg løs og kommet seg ut fra toalettet og nordmannens klør, og besetningen klarte etterhvert å holde nordmannen i sjakk. Da flyet landet og mannen ble konfrontert med politiet, spyttet han på en politimann og rev skjorten av en annen.
Nordmannen selv forklarer hendelsen med flyvertinnen:
«Jeg var veldig full, og inne på flyet fortsatte vindrikkingen.Nordmannen satt et døgn i fengsel før han betalte 20.000 kroner i kausjon for å komme ut, og nå venter han på rettssaken.
Hun har forklart politiet at jeg befølte henne, før hun klarte å presse seg løs og flykte ut av toaletter. Jeg husker ingenting, men bestrider på det sterkeste at jeg har forgrepet meg seksuelt på henne.»
SIRUS bekrefter at alkohol er et større samfunnsproblem enn narkotika. Narkotika er først og fremst knyttet opp mot vinningskriminalitet, noe som selvfølgelig har sammenheng med at det er forbudt - og dermed kunstig dyrt for enkelte substanser som for eksempel heroin. Alkohol, derimot, er sterkt knyttet opp mot vold og destruktiv adferd:
«En rekke studier har vist at alkohol er en svært viktig risikofaktor for voldskriminalitet og skadeverk.»
fredag 21. august 2009
Er politiets fylleprat bare fylleprat?
En politienhet dro på hyttetur for å koble av etter et krevende oppdrag, og da ble det som seg hør og bør i Norge drukket alkohol. Politienheten det er snakk om er en Utrykningsenhet (UEH) som er spesialtrent til å håndtere tøffe og væpnende oppdrag. Det var 9 politimenn og 1 politikvinne på turen, og kvinnen var tydeligvis den eneste som ikke drakk. Etter å ha vært første person til å kaste inn håndkle for kvelden ble kvinnen overrasket av å overhøre høylytt fylleprat fra sin egen sjef, og overraskelsen besto i at fyllepratet handlet om henne. Politisjefen prata om at de burde hente kvinnen og skjenke henne full, før de skulle ta henne i "toern".
Politikvinnen synes ikke dette var noen hyggelig opplevelse, så hun anmeldte politisjefen for seksuell trakassering. Saken ble på grunn av politisjefens anker behandlet hele 3 ganger internt i politiet, og konklusjonen var hver gang at politisjefen skulle degraderes til en stilling med mindre ansvar og mindre lønn. I et desperat forsøk på å unngå dette dro politisjefen til og med saken inn for retten, men Trondheim Tingrett opprettholdt degraderingsvedtaket, og ga følgende kommentar:
Alltid når slike mer eller mindre sjokkerende saker om politiet og politiets ukultur kommer frem, så feies kritikken unna med at "det er alltid noen få råtne epler i kurven". Men det er ikke bare politisjefen som er dust i dette tilfellet, og problemet begrenser seg ikke til å bare å være fylletur-episoden der de uheldige kommentarene ble ytret. Politikvinnen har i etterkant av episoden og anmeldelsen blitt frosset ut av sine kollegaer, i et forkvaklet forsøk på å beskytte den fyllepratende politisjefen. Kvinnen har opplevd kalde skuldre, at kollegaer forlater spiserommet når hun kommer inn og fått høre at hun ikke lengre er ønsket i avdelingen. I tillegg har hun fått barnslige kommentarer om at de nå ikke lengre kan dra på hyttetur, og at det hele er hennes skyld fordi hun gikk utfordrende kledd.
Kommentaren om at det hele er hennes skyld fordi hun gikk utfordrende kledd er noe vi skulle ønske hørte fortiden til, der voldtektssaker endte med frifinnelse fordi offeret hadde være "utfordrende kledd". Dessverre virker det som at selve lovens håndhevere, politiet selv, praktiserer denne holdningen i tillegg til å praktisere den godt inngrodde norske fyllekulturen. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, prøver å glatte over ved å uttale følgende generell kommentar:
Etter politistreiken/politikonflikten som ble iverksatt for et år siden, og som Arne Johannessen er sterkt delaktig i, har Riksadvokat Tor-Aksel Busch slaktet politiets 2009-innsats.
Det virker som et resultat av politikonfliktens ressursavkorting er at voldtektssaker blir underprioritert i større grad enn tidligere, og at voldtektsofre må vente veldig lenge på å få sine saker behandlet. Den nasjonale oversikten viser at sedelighetssaker tar langt lengre tid i 2009 enn i 2008.
Det er heller ingen hemmelighet hvilke saker som har blitt prioritert når politiet etter kritikk har følt for å vise muskler - det er jo selvfølgelig narkotikasaker, både hasjsalget på østkanten men også de slitne heroinistene i sentrum. I tillegg til den meningsløse jagingen på de sosiale problem-arenaene har politiet også prioritert ulovlig ransakning som politisk våpen.
Har man ikke nok ressurser til å ta voldtektsanmeldelser alvorlig, så bør man frigjøre ressurser ved å gi opp den destruktive narkotikakrigende politikken. Cannabis bør legaliseres, og slapp av; det vil ikke medføre større forbruk. Heroin bør gis på resept til heroinistene istedenfor at politiet skal bruke ressurser på å jage etter dem, og slapp av; det vil ikke føre til økning i heroinister - Norge/Oslo har med den aggressive forbudspolitikken klart å bli verdensmester i heroinmisbruk. Vi burde strengt tatt tatt hintet da Oslo ble utropt til Europas heroin-hovedstad i 2002!
Politikvinnen synes ikke dette var noen hyggelig opplevelse, så hun anmeldte politisjefen for seksuell trakassering. Saken ble på grunn av politisjefens anker behandlet hele 3 ganger internt i politiet, og konklusjonen var hver gang at politisjefen skulle degraderes til en stilling med mindre ansvar og mindre lønn. I et desperat forsøk på å unngå dette dro politisjefen til og med saken inn for retten, men Trondheim Tingrett opprettholdt degraderingsvedtaket, og ga følgende kommentar:
«Det dreier seg om en politileder som har seksuelt trakassert en underordnet og som i likhet med mange av sine underordnende heller ikke i ettertid synes å ha forstått konsekvensene av og fullt ut tatt ansvar for det som skjedde.»
Alltid når slike mer eller mindre sjokkerende saker om politiet og politiets ukultur kommer frem, så feies kritikken unna med at "det er alltid noen få råtne epler i kurven". Men det er ikke bare politisjefen som er dust i dette tilfellet, og problemet begrenser seg ikke til å bare å være fylletur-episoden der de uheldige kommentarene ble ytret. Politikvinnen har i etterkant av episoden og anmeldelsen blitt frosset ut av sine kollegaer, i et forkvaklet forsøk på å beskytte den fyllepratende politisjefen. Kvinnen har opplevd kalde skuldre, at kollegaer forlater spiserommet når hun kommer inn og fått høre at hun ikke lengre er ønsket i avdelingen. I tillegg har hun fått barnslige kommentarer om at de nå ikke lengre kan dra på hyttetur, og at det hele er hennes skyld fordi hun gikk utfordrende kledd.
Kommentaren om at det hele er hennes skyld fordi hun gikk utfordrende kledd er noe vi skulle ønske hørte fortiden til, der voldtektssaker endte med frifinnelse fordi offeret hadde være "utfordrende kledd". Dessverre virker det som at selve lovens håndhevere, politiet selv, praktiserer denne holdningen i tillegg til å praktisere den godt inngrodde norske fyllekulturen. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, prøver å glatte over ved å uttale følgende generell kommentar:
«Dette var en stygg sak, og dommen er knusende i forhold til han som begikk sextrakasseringen. Nå finnes det ingen undersøkelser som viser hvor stort dette problemet er i politiet, men jeg nekter å tro at det ikke finnes flere slike saker som ikke har kommet opp til overflaten. Kanskje ikke like alvorlige, men likevel så grove at de burde vært framme i lyset.»
Etter politistreiken/politikonflikten som ble iverksatt for et år siden, og som Arne Johannessen er sterkt delaktig i, har Riksadvokat Tor-Aksel Busch slaktet politiets 2009-innsats.
Det virker som et resultat av politikonfliktens ressursavkorting er at voldtektssaker blir underprioritert i større grad enn tidligere, og at voldtektsofre må vente veldig lenge på å få sine saker behandlet. Den nasjonale oversikten viser at sedelighetssaker tar langt lengre tid i 2009 enn i 2008.
Det er heller ingen hemmelighet hvilke saker som har blitt prioritert når politiet etter kritikk har følt for å vise muskler - det er jo selvfølgelig narkotikasaker, både hasjsalget på østkanten men også de slitne heroinistene i sentrum. I tillegg til den meningsløse jagingen på de sosiale problem-arenaene har politiet også prioritert ulovlig ransakning som politisk våpen.
Har man ikke nok ressurser til å ta voldtektsanmeldelser alvorlig, så bør man frigjøre ressurser ved å gi opp den destruktive narkotikakrigende politikken. Cannabis bør legaliseres, og slapp av; det vil ikke medføre større forbruk. Heroin bør gis på resept til heroinistene istedenfor at politiet skal bruke ressurser på å jage etter dem, og slapp av; det vil ikke føre til økning i heroinister - Norge/Oslo har med den aggressive forbudspolitikken klart å bli verdensmester i heroinmisbruk. Vi burde strengt tatt tatt hintet da Oslo ble utropt til Europas heroin-hovedstad i 2002!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
