Svensk narkotikahysteri

Ja, det suger bigtime å bo i Norge hvis man lefler med det vi liker å kalle narkotika, men heldigvis kan vi trøste oss med at det er enda verre i Sverige.

En kjent svensk artist har nylig blitt pågrepet av politiet rett etter en konsert artisten selv holdt. Anklagen er narkotikabruk, fordi artisten oppførte seg litt rart på scenen. Han slang dessuten stygge ord og fraser til publikum, for ekempel «Du din stygge kjerring og du der i rullestolen, reis dere opp».

Man kunne jo anlagt straffesak mot artisten for å ha trakassert og/eller æreskrenket publikum, men nei, drittsekkoppførsel er lik narkotikamisbruk i våre nord-skandinaviske øyne.

Artisten selv hevder han "kun" hadde drukket alkohol, og her har vi vel hele løsningen på floka? Artisten drakk litt for mye før konserten, og oppførte seg derfor ufint under konserten. Det er helt normalt at mennesker som drikker alkohol viser sine mindre tiltalende sider, man skal vel være veldig verdensuvant for ikke å ha erfart dette.

Det er vanskelig å vurdere hvordan menneskers adferd forandres under narkotikabruk, da det er veldig mange forskjellige rusmidler og legemidler på narkotikalisten, og siden disse ikke har noe annet til felles enn å være forbudt. Vi liker jo å bruke hasj og marijuana som eksempel på narkotika, og det finnes et godt eksempel som setter den svenske artistens oppførsel i kontrast. Det er sikkert mange ganger artister er rusa på cannabis på scenen, men vi får ikke nødvendigvis vite om det, siden det ikke alltid er lett å avdekke cannabisrus. Sist gang en artist brukte hasj eller marijuana åpenlyst på scenen var da Snoop Dogg røyka en joint på Quart-festivalen i 2005. Politiet var tilstedet blant publikum, og de klarte ikke å registrere at Snoop var ruset på narkotika. Faktisk klarte de ikke engang å se at han åpenlyst røyka jointen sin på scenen, noe absolutt alle andre enn politiet klarte å se. Men det kan hende politiet egentlig så hva som skjedde, de hadde bare ikke baller nok til å kødde med Snoop. Dessverre er ikke loven lik for alle i Norge.

Norsk narkotikapolitiforening prøver å knuse Body Shop

At politiet blander seg i politikk er et tydelig tegn på et udemokratisk demokrati. Politiet skal håndheve den til enhver tid gjeldende lov - ikke hindre, påvirke og manipulere politisk forandring.

I Norge bedriver politiet ikke bare skjult politisk aktivitet, de har til og med stiftet en egen forening - Norsk Narkotikapolitiforening - som er en politisk aktør som kjemper for å opprettholde narkotikalovgivningen som den er. Norsk Narkotikapolitiforening har jo åpenlyst en eksistensiell interesse i at narkotikapolitikken forblir som den er. Det blir som at Norsk Homofilipolitiforening for noen ti-år siden skulle arbeidet politisk mot avviklingen av homofili-forbudet vi tidligere hadde.

Norsk Narkotikapolitiforening - NNPF - har både i Haugesund og Bergen spredt konkurransepåvirkende vranglære til ungdommer.
Norsk Narkotikapolitiforening viser i denne saken sin fullstendige mangel på kompetanse, eventuell overlagt vranglære. Det er vesentlig forskjell på hamp og hasj, noe jeg antar er klart for de aller fleste nordmenn. Når man er ansatt i Norsk Narkotikapolitiforening er man inkompetent hvis man ikke kjenner denne forskjellen.

Foredlede hamp-produkter uten THC er fullt lovlig, og Body Shop er en legal aktør med legale salgsvarer. Hasj er riktignok ulovlig. NNPF forteller tydeligvis ungdommer på disse informasjonsmøtene at det er hasj i produktene til Body Shop. Dette setter naturligvis konkurrentene til Body Shop, for eksempel Vita og Esthetique, enormt pris på.

Enten er Knut T. Grini, NNPF Hordaland-styrets nestleder, direkte uintelligent, eller så bør NNPF granskes for korrupsjon. Har sentrale aktører i NNPF økonomiske interesser i konkurrentene til Body Shop? Har de økonomiske interesser i smugling og omsetting av narkotika? Norsk Narkotikapolitiforening har i strid mot demokratiske spilleregler fått lov til å påvirke narkotikapolitikken siden 1991.

Beslag av cannabis

Politiet offentliggjør som vanlig hvor mye narkotika de og tollerne klarer å beslaglegge. I første halvdel av 2008 ble det beslaglagt 1.400 kilo cannabis. Men hva sier dette oss? Okey, politiet og tollerne fikk tak i 1,4 tonn cannabis i 1. halvdel av 2008, so what?

Vel, for det første anslår politiet at de og tollerne klarer å beslaglegge ca. 5-10% av narkotikaen som er i omsetning, så vi kan ut fra politiets beslaglagstall få en følelse av hvor mye narkotika som brukes i Norge. Disse tallene må riktignok brukes med forsiktighet, for politiet kan jo påvirke beslagene selv ved å øke eller redusere innsatsen et år. Man skal ikke glemme at politiet i Norge blander seg politisk gjennom Narkotikapolitiforeningen.

For det andre kan vi bruke politiets anslag til å finne ut hvor mye penger lovlig økonomi taper til fordel for ulovlig økonomi. Vårt meningsløse forbud mot narkotika koster mange penger i seg selv, men i tillegg går all narkotikaomsetning rett i lomma på kriminelle.

I 2002 lot Norge 1 milliard cannabisomsatte kroner gå til kriminelle dealere, smuglere og produsenter, istedenfor til lovlige utsalgssteder, importører og produsenter.

Vi ser videre at politiets cannabisbeslag har blitt fordoblet de siste 5 årene. Narkotikapolitikken har et skrikende behov for forandring!

Ungdom og Narkotika

Det er vel ikke mye overraskende at mennesker generelt eller ungdom bruker narkotika. Ved en Trondheimsskole har tydeligvis 20 av 50 elever brukt amfetamin. Grunnen til at det nevnes at 20 av 50 har brukt amfetamin, og ikke at 40 av 100, 4 av 10 eller 40% har brukt amfetamin, er at det kun er 50 elever ved den aktuelle skolen. Det er helse- og overdose-teamet i Trondheim som gir oss denne statistikken, men apodiktisk sikker er den ikke, for opplysningene denne statistikken er bygget på "har teamet fra blant annet foresatte til en elev som har ropt varsku". "Blandt annet" kan man sannsynligvis med hell fjerne fra den setningen.

"I kommunens store ungdomsundersøkelse fra 2005 kom det fram at ca. 4,5 prosent av ungdomsskoleelevene har prøvd en eller annen form for narkotika." Dette er hvertfall tull. Den juridiske definisjonen på narkotika er rett og slett 'ulovlig rusmiddel', så for disse 13-16-åringene er også alkohol narkotika. Med andre ord har nok opp imot 100% av ungdomsskoleelevene prøvd en eller annen form for narkotika. Opp mot 100% av de voksne trønderne har også prøvd en eller annen form for narkotika, for selv om statskontrollert alkohol er lovlig for myndige personer, så er fortsatt hjemmebrent og smuglersprit ulovlig, og dermed per juridisk definisjon narkotika.

Rusbruk og rusmisbruk

Det er klart at rusmisbrukere ikke hører hjemme i de væpnede styrker.
Hårprøver avslørte narko hos 150 i Forsvaret - flere av dem er offiserer

«Hårprøvene kan avsløre misbruk av sentralstimulerende stoffer som kokain, amfetamin og ecstasy i mange måneder etter inntak av stoffet.»

La oss si at en offiser er på fest en gang han har langperm, og at han tar kokain sammen med sine venner. Denne offiseren kan flere måneder i etterkant risikerer å miste jobben, uavhengig av om hans personlige forhold til kokain best kan betegnes som bruk eller misbruk.

En annen offiser kan gjerne misbruke alkohol på det groveste, så lenge dette gjøres på fritiden. Det testes på ingen måte for å avsløre alkoholbruk og alkoholmisbruk i forsvaret, selv om det er mulig å teste for alkoholbruk/alkoholmisbruk opptil 14 dager etter bruk/misbruk.

Formålet til forsvaret kan da ikke være å sile ut rusmisbrukere fra væpnede og militærstrategiske poster, formålet er unødvendig nok å tvinge mennesker til å avholde seg fra andre rusmidler enn draps- og voldtekts-dopet alkohol.

Signaleffekten fungerer ikke

Det er veldig vanskelig å få en politiker til å svare på hvorfor hasj skal være ulovlig. Å bruke fryktelig mange ressurser på å holde noe som gjerne måles i gram forbudt bør ha en god grunn, men det er visst vanskelig å forklare årsaken.

Hvis man analyserer argumentforsøk mot hasjlegalisering, så ser man at de fleste av disse er bundet til argumentet om signaleffekten. Hasj er farlig narkotika, hasj er skadelig, man blir sprø av hasj; de er alle signaleffekt-argumenter. Hvis hasj er farlig, så mener fanatikerne at hasj må være forbudt, for å sende et signal til befolkningen, et signal om at hasjbruk ikke er akseptabelt. Formålet med signalet er å redusere hasjbruk/hasjmisbruk.

Hvis det er hensiktsmessig å styre befolkningen unna det minst skadelige og mest fredlige rusmiddelet som finnes, og hvis det i det hele tatt er riktig å bruke lov og politivold for å forsøke å styre rusmiddeladferd, så bør man på forhånd være sikker på at signaleffekten fungerer. For å ha mulighet til å rettferdiggjøre et cannabisforbud med signaleffekt-argumentet, må man kunne forvente at land som har cannabisforbud tydelig og konsekvent har vesentlig mindre bruk enn land med liberal cannabispolitikk.

Hvis man uten kunnskap antar antallet som har prøvd cannabis i Norge og Nederland, så hevder norske forbudsfanatikere at det selvfølgelig er flere som har prøvd cannabis i Nederland enn i Norge, men er det virkelig sånn?

Last year prevalence of cannabis
Last month prevalence of cannabis

Som statistikken viser, så er har Norge noe høyere bruk enn Nederland på noen målinger, spesielt de som gjelder de yngste, mens Nederland på andre målinger har noe høyere bruk enn Norge. Forskjellen er hele tiden marginal.

For at signaleffekt-argumentet skulle kunne ha et snev av riktighet, så skulle det vært store og klare forskjeller mellom Nederland og Norges bruk, noe som ikke kan spores noe sted i EMCDDAs statistikk. Signaleffekt-argumentet er dermed forkastet.

På rømmen fra Norge til Danmark

Vel, jeg er ikke lenger på rømmen. Det har gått 3 år siden jeg flyttet fra Norge til Danmark, og Christiania er ikke langt unna. De siste 3 årene har spontanreaksjonene på politisirener gradvis avtatt, og jeg har sakte men sikkert blitt vant til å røyke tjall ubekymret i det offentlige byrum, altså på gater og torg, i parker og på stranden. Jeg har slikket sårene etter de harde bataljer mot norske, bitre forbudsfanatikere, schnutefaen og besteborgeres dobbeltmoral.

Christiania fikk seg en solid smekk et års tid før jeg ankom, men det er imponerende hvordan danskene slåss for hasjfristaten sin. Politiet har brukt maksimale ressurser, men dealerne holder stand. I 2007 fikk politiet en ny front å forholde seg til i København ved rivningen av Ungdomshuset, og hasjmarkedet i Christiania har gjennom 2007 og ut i 2008 blomstret. Per dags dato er jeg veldig godt fornøyd med kvalitet og pris hos den kvinnelige dealeren jeg har funnet.

Det går i Maroc og Kashmir, og i det siste har også påstått økologisk hasj blitt presentert. Det er all grunn til å være skeptisk til det økologiske ved økologisk hasj, for den blir ikke statskontrollert av Fødevareministeriet. Men god er den, den er absolutt verdt pengene. Den koster 80 kroner grammet. Kashmir'en koster 67 kroner grammet, og Maroq'en koster 55 kroner grammet.

Hvis noen skulle tro at Maroq'en er det som nordmenn kaller Tørroc, så tar de skammelig feil. Maroc'en til den kvinnelige dealeren er fersk og bobler friskt. Ikke minst har den kvinnelige dealeren en evne til å levere nærmest 100% stabil kvalitet på varene sine, en evne som er den største dyd for en dealer. Hun er også alltid blid og hyggelig, som er en dealers nest-største dyd. Prisen, som allerede er nevnt, er den tredje-største.