Er politiets fylleprat bare fylleprat?

En politienhet dro på hyttetur for å koble av etter et krevende oppdrag, og da ble det som seg hør og bør i Norge drukket alkohol. Politienheten det er snakk om er en Utrykningsenhet (UEH) som er spesialtrent til å håndtere tøffe og væpnende oppdrag. Det var 9 politimenn og 1 politikvinne på turen, og kvinnen var tydeligvis den eneste som ikke drakk. Etter å ha vært første person til å kaste inn håndkle for kvelden ble kvinnen overrasket av å overhøre høylytt fylleprat fra sin egen sjef, og overraskelsen besto i at fyllepratet handlet om henne. Politisjefen prata om at de burde hente kvinnen og skjenke henne full, før de skulle ta henne i "toern".

Politikvinnen synes ikke dette var noen hyggelig opplevelse, så hun anmeldte politisjefen for seksuell trakassering. Saken ble på grunn av politisjefens anker behandlet hele 3 ganger internt i politiet, og konklusjonen var hver gang at politisjefen skulle degraderes til en stilling med mindre ansvar og mindre lønn. I et desperat forsøk på å unngå dette dro politisjefen til og med saken inn for retten, men Trondheim Tingrett opprettholdt degraderingsvedtaket, og ga følgende kommentar:

«Det dreier seg om en politileder som har seksuelt trakassert en underordnet og som i likhet med mange av sine underordnende heller ikke i ettertid synes å ha forstått konsekvensene av og fullt ut tatt ansvar for det som skjedde.»

Alltid når slike mer eller mindre sjokkerende saker om politiet og politiets ukultur kommer frem, så feies kritikken unna med at "det er alltid noen få råtne epler i kurven". Men det er ikke bare politisjefen som er dust i dette tilfellet, og problemet begrenser seg ikke til å bare å være fylletur-episoden der de uheldige kommentarene ble ytret. Politikvinnen har i etterkant av episoden og anmeldelsen blitt frosset ut av sine kollegaer, i et forkvaklet forsøk på å beskytte den fyllepratende politisjefen. Kvinnen har opplevd kalde skuldre, at kollegaer forlater spiserommet når hun kommer inn og fått høre at hun ikke lengre er ønsket i avdelingen. I tillegg har hun fått barnslige kommentarer om at de nå ikke lengre kan dra på hyttetur, og at det hele er hennes skyld fordi hun gikk utfordrende kledd.

Kommentaren om at det hele er hennes skyld fordi hun gikk utfordrende kledd er noe vi skulle ønske hørte fortiden til, der voldtektssaker endte med frifinnelse fordi offeret hadde være "utfordrende kledd". Dessverre virker det som at selve lovens håndhevere, politiet selv, praktiserer denne holdningen i tillegg til å praktisere den godt inngrodde norske fyllekulturen. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, prøver å glatte over ved å uttale følgende generell kommentar:

«Dette var en stygg sak, og dommen er knusende i forhold til han som begikk sextrakasseringen. Nå finnes det ingen undersøkelser som viser hvor stort dette problemet er i politiet, men jeg nekter å tro at det ikke finnes flere slike saker som ikke har kommet opp til overflaten. Kanskje ikke like alvorlige, men likevel så grove at de burde vært framme i lyset.»

Etter politistreiken/politikonflikten som ble iverksatt for et år siden, og som Arne Johannessen er sterkt delaktig i, har Riksadvokat Tor-Aksel Busch slaktet politiets 2009-innsats.
Det virker som et resultat av politikonfliktens ressursavkorting er at voldtektssaker blir underprioritert i større grad enn tidligere, og at voldtektsofre må vente veldig lenge på å få sine saker behandlet. Den nasjonale oversikten viser at sedelighetssaker tar langt lengre tid i 2009 enn i 2008.

Det er heller ingen hemmelighet hvilke saker som har blitt prioritert når politiet etter kritikk har følt for å vise muskler - det er jo selvfølgelig narkotikasaker, både hasjsalget på østkanten men også de slitne heroinistene i sentrum. I tillegg til den meningsløse jagingen på de sosiale problem-arenaene har politiet også prioritert ulovlig ransakning som politisk våpen.

Har man ikke nok ressurser til å ta voldtektsanmeldelser alvorlig, så bør man frigjøre ressurser ved å gi opp den destruktive narkotikakrigende politikken. Cannabis bør legaliseres, og slapp av; det vil ikke medføre større forbruk. Heroin bør gis på resept til heroinistene istedenfor at politiet skal bruke ressurser på å jage etter dem, og slapp av; det vil ikke føre til økning i heroinister - Norge/Oslo har med den aggressive forbudspolitikken klart å bli verdensmester i heroinmisbruk. Vi burde strengt tatt tatt hintet da Oslo ble utropt til Europas heroin-hovedstad i 2002!