Anders Ulstein (Actis) om verdien av et liv

Narkotika-krigen i Mexico viser med all tydelighet hvorfor det er veldig dumt at narkotika er forbudt. Likheten til mafians oppblomstring under alkoholforbudstiden må man være smugler eller dealer for å ikke "se".

Internasjonal sjef i Actis, Anders Ulstein, er tydeligvis en av de som tjener skitne penger på narkotikaforbudet. I februar hadde han en kronikk i Dagsavisen, der han brukte sine retoriske ferdigheter til å bagatellisere situasjonen i Mexico og argumentere mot legalisering.

Jeg hang meg spesielt opp i dette avsnittet:

«Situasjonen i Mexico er ille, men en sammenligning med andre land gir et annet perspektiv. Mordratene var blant annet langt høyere i Colombia i tida da de colombianske kartellene herjet som verst på 90-tallet. I den mexicanske delstaten Chihuahua, staten der den beryktede byen Juarez ligger, var mordraten på 143 per 100.000 i 2009. Dette er svært mye i vestlig sammenheng, men kun en tredjedel av hva den var i delstaten Medellin under de siste årene av Pablo Escobar og hans Medellinkartell tidlig på 90-tallet i Colombia. Mexicos nasjonale mordrate i 2009 var 10 av 100.000, langt lavere enn Brasils (25) eller Venezuelas (48). De fleste mordene finner dessuten sted innen svært begrensede områder i landet. Den mexicanske regjeringen oppgir at 70 prosent av mordene skjer i kun 85 av alle de 2.500 kommunene i landet. Ca. 90 prosent av drapene er dessuten utført av et medlem av et kartell som dreper et medlem av et annet.»

Nå er det ikke sånn at Mexico er det eneste landet i Sør-Amerika med kriminelle bander som kriger om de ulovlige narkotika-inntektene. Stort sett alle land i Sør-Amerika sliter med dette problemet, men Mexico er et godt eksempel på hvor store og sterke kriminelle bander blir når de får monopol på narkotika-markedet. For det er det narkotikaforbud sørger for: De kriminelle tjener milliarder som under en legalisering ville forblitt innenfor lovlig økonomi.

Og når det gjelder det Ulstein kaller Colombias seier over narkotika-kriminelle, så er det nok ikke sånn at Colombia er kvitt narkotika-problemene sine.


Det jeg reagerte mest på i Ulsteins kronikk var denne setningen og dens plassering:
"Ca. 90 prosent av drapene er dessuten utført av et medlem av et kartell som dreper et medlem av et annet."
Ulstein er tydeligvis såpass kald og umenneskelig at han ikke synes det er så farlig at mennesker blir drept så lenge de er kriminelle. Han tenker heller ikke et sekund på at de mexicanske kartellene har fått dominere i landet i mange år, og at spesielt fattige ungdommer ikke alltid har så mange andre reelle valg enn å bli rekruttert til forskjellige funksjoner i kartellene. Og når de blir drept i den helt unødvendige mexicanske narkotika-krigen, så gir Anders Ulstein en lang faen i dem.

VG melder at det i april ble satt ny drapsrekord i Mexico. 1322 mennesker ble drept, og ca. 450 av disse ble funnet i massegraver. De fleste som ble funnet i massegraver var migranter fra land sør for Mexico på vei til USA, som på deres vei har blitt angrepet og ranet av kartellene, og forsøkt truet inn i arbeid i kartellene.

Dette er nok et eksempel på hvordan man ender opp som en del av kartellene. Den ene dagen er man en fattig migrant på vei mot et potensielt bedre liv, den neste dagen er man en slave av kartellene. Men det er samma faen hvordan du ble en del av kartellene. Så lenge du er narkotikakriminell, så blir ikke Anders Ulstein & co akkurat lei seg når du blir drept.

Anders Ulstein runder av kronikken sin med den vanlige norske løgnen om hvorfor legalisering ikke er å foretrekke. Han påstår nok en gang at legalisering fører til mere bruk. Dette er en blank løgn, og Ulstein og Actis har flere ganger blitt informert om at påstandene deres ikke stemmer. Så Ulstein & co er faktisk fullt klar over at de lyver når de jevnlig forteller at legalisering gir høyere bruk enn kriminalisering.

Høres det rart ut at legalisering ikke gir høyere bruk? Vel, da kan du lese litt om emnet. Det sentrale er å forstå den feilaktige signaleffekt-tankegangen som narkotikaforbudet er bygget på, samt å kunne skjønne konsekvensene av forholdsvis enkel statistikk.