mandag 15. desember 2008

Signaleffekt: Pedofili og cannabis

[Innlegget er mildt redigert p.g.a. reaksjoner, sannsynligvis grunnet forrige tittel.]

Samfunnet vårt har et hatsk forhold til både hasj og pedofili, og det er lovforbud mot begge deler. Begge deler er altså uønskelig i samfunnet vårt, men hvilken av dem er mest uønskelig? Hva prøver rettssystemet å signalisere til befolkningen?

Hvis man skal dømme ut fra strafferetten i praksis, så er tydeligvis hasj langt mindre ønskelig enn seksuelle overgrep mot barn:
«Gjennomsnittsstraffen for seksuelle overgrep mot barn under 16 år er på fem måneders fengsel. For alvorlige overgrep mot barn mellom 10 og 14 år er vanlig straff to års fengsel. Mens overgrep mot barn under 10 år i gjennomsnitt straffes med tre og et halvt års fengsel.»
Samtidig er en av plantasjesakenes vietnamesere dømt til 2 år og 6 måneders fengsel for å ha jobbet som gartner på en av cannabis-farmene som ble avdekket tidligere i år. Han var på ingen måte hovedmannen, men likevel er hans måte å prøve å tjene til livets brød verre enn seksuelle overgrep mot barn mellom 10 og 14 år? Vietnameserens straff er latterlig streng!

Det er §195 i Straffeloven som benyttes ved overgrep mot barn under 14 år, og paragrafen inneholder en rekke straffeskjerpende punkter. Dessverre blir disse punktene tydeligvis ikke vektlagt og brukt.

Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach, er helt enig i at straffenivået i overgrepssaker er lavt. Han forklarer det på denne måten:
«På narkotikaområdet ser vi at strafferammen utnyttes fullt ut, og det skjer også i drap. Men det skjer i veldig liten grad når det gjelder seksuelle overgrep. Slik har det blitt gjennom mange år med praksis Høyesterett.»
Langbach frykter at befolkningen kan miste tilliten til domstolene, og slår fast at de med mulighet til å forandre straffeutmålingen begrenser seg til 2 grupperinger:
--> Politikerne
--> Høyesterettsdommerne
Langbach har rett i at de kun er politikerne og Høyesterettsdommerne som kan gjøre noe med straffeutmålingen, og det hviler en mørk og tung skam over begge disse grupperinger for å ha tillatt rettssystemets mislykkede og manglende ivaretakelse av overgrepsofre, og da spesielt barn. Det gjenstår å se om strafferetten klarer å slutte å forsvare de sterke og håne de svake.

Hva som er ille med overgrep mot barn trenger jeg neppe å utdype, da jeg går ut fra at de aller aller fleste er enig i at det ikke finnes mer horrible handlinger. Hva som er ille med hasj, derimot, det er det ikke lett å bli klok på. Hasj roer ned mennesker, og hasj kan også få mennesker til å reflektere og til å være selvkritiske.
Hvorfor produksjon av cannabis skal straffes strengere enn voldtekt av en 11 år gammel gutt, det er et jævlig godt spørsmål, og hvorfor produksjon av cannabis i det hele tatt skal være forbudt er et like godt spørsmål. Det eneste logiske svaret til begge spørsmål er at lovverket skriker etter revisjon. Revisjon, spør du? Storrengjøring svarer jeg.

Når cannabis legaliseres kan vi håpe på at flere og flere vil bruke cannabis istedenfor alkohol. Hvis befolkningen benytter seg av cannabis som rusmiddel, og til gjengjeld legger alkoholen på hylla eller i det minste begrenser alkoholbruken, så vil vi få et hyggeligere samfunn, et samfunn med mindre vold og overgrep. Alkohol har en stygg kobling til aggressiv og overgripende adferd, og vi vet godt at hver jævla helg er en orgie av slagsmål og voldtekter i alle landets kriker og kroker.

Dessverre er det lite som tyder på at Norge er i nærheten av å ville legalisere cannabis, og like ille er det at nordmenn ikke er i nærheten av å klare å komme seg ut av alkoholens jerngrep. Alkoholen er for de fleste noe som er umulig å komme utenom i mange av hverdagens situasjoner, og man ser gang på gang hvordan alkohol prioriteres foran alt annet. Alkoholen blir en mer og mer sammenknyttet del av jobbrelaterte sammenhenger, og selv ikke finanskrisa setter en festbrems når julebordene skal avholdes.

2 kommentarer:

  1. Har du i det hele tatt tenkt på hvorfor strafferammene for overgrep er lave? Det er fordi det er en høy risiko for justismord. Anbefaler deg å lese litt om dette før du svarer meg, for jeg merker fort at du ikke har sett den siden i det hele tatt.

    SvarSlett
  2. Det er vel ikke noe større risiko for justismord i overgrepssaker enn i mange andre saker? Jeg kan se muligheten for justismord i overgrepssaker, men jeg kan også se muligheten for justismord i for eksempel saker der politiets ord står mot ditt. Narkotikasaker er også gode eksempler på saker der det fort kan forekomme justismord, men det er ingen automatikk i at narkotikasaker dermed får lave strafferammer.

    Dessuten er jo ikke strafferammene for overgrep lave, de er dermot høye når skjerpende punkter blir inkludert. Deler av problemet jeg belyste var at straffene i overgrepssaker i all hovedsak dømmes i helt nedre del av strafferammene, selv om overgrepssakene ofte inneholder skjerpende omstendigheter. I narkotikasaker, derimot, er terkselen for å ilegge straffer i midtre og øvre del av strafferammene lav, der er rettssystemet trigger-happy.

    Når alt det er skrevet, så vil jeg legge til at jeg ikke er så straffende orientert. All straff for narkotikabruk burde forsvinne, og strengt tatt gjør ikke fengselsstraff noe godt for overgripere heller, de blir ikke mindre overgripere av å sone fengselsstraff - snarere tvert imot. Samfunnet bør sette inn ressurser for å få det psykiske helsesystemet til å fange opp overgripere, samt hjelpe overgriperne med å helbrede eller kontrollere sin destruktive psyke.

    SvarSlett