På rømmen fra Norge til Danmark

Vel, jeg er ikke lenger på rømmen. Det har gått 3 år siden jeg flyttet fra Norge til Danmark, og Christiania er ikke langt unna. De siste 3 årene har spontanreaksjonene på politisirener gradvis avtatt, og jeg har sakte men sikkert blitt vant til å røyke tjall ubekymret i det offentlige byrum, altså på gater og torg, i parker og på stranden. Jeg har slikket sårene etter de harde bataljer mot norske, bitre forbudsfanatikere, schnutefaen og besteborgeres dobbeltmoral.

Christiania fikk seg en solid smekk et års tid før jeg ankom, men det er imponerende hvordan danskene slåss for hasjfristaten sin. Politiet har brukt maksimale ressurser, men dealerne holder stand. I 2007 fikk politiet en ny front å forholde seg til i København ved rivningen av Ungdomshuset, og hasjmarkedet i Christiania har gjennom 2007 og ut i 2008 blomstret. Per dags dato er jeg veldig godt fornøyd med kvalitet og pris hos den kvinnelige dealeren jeg har funnet.

Det går i Maroc og Kashmir, og i det siste har også påstått økologisk hasj blitt presentert. Det er all grunn til å være skeptisk til det økologiske ved økologisk hasj, for den blir ikke statskontrollert av Fødevareministeriet. Men god er den, den er absolutt verdt pengene. Den koster 80 kroner grammet. Kashmir'en koster 67 kroner grammet, og Maroq'en koster 55 kroner grammet.

Hvis noen skulle tro at Maroq'en er det som nordmenn kaller Tørroc, så tar de skammelig feil. Maroc'en til den kvinnelige dealeren er fersk og bobler friskt. Ikke minst har den kvinnelige dealeren en evne til å levere nærmest 100% stabil kvalitet på varene sine, en evne som er den største dyd for en dealer. Hun er også alltid blid og hyggelig, som er en dealers nest-største dyd. Prisen, som allerede er nevnt, er den tredje-største.