mandag 13. oktober 2008

Politiet bitcher, syter og klager

Politiet skal være våre beskyttere. De skal håndtere skurker, banditter og tjuvpakk, for ikke å snakke om desperadoer, overgripere og psycho motherfuckers. En slik funksjon medfører nødvendigvis risiko, det skal det ikke være noen tvil om. Men fyller politimennene funksjonen; å være borgernes beskytter?

Politiet er hvertfall ikke fornøyde med lønna. Politimennene har prøvd å sette sin lønnskamp på dagsorden ved å utføre aksjoner.
Men hva er det politimennene klager på? Jo, det er en gjennomsnittlig startlønn på 320.000 kroner. Det er vel ikke så jævlig ille, er det vel? Det hevdes at politimenn slutter og går over til privat næringsliv. Dette medfører sikkert riktighet, men det er et problem som gjelder store deler av offentlig sektor.

Politiet har riktignok et poeng. Politi-yrket er en viktig samfunnsfunksjon som det kan være lurt å lønne anstendig, for å tiltrekke dyktige rekrutter. Det som virker å gå dagens politimenn hus forbi, er at deres egen middelmådige tjenesteinnsats er hovedargumentet for å gi politimenn høyere lønn. Ved å gi politimenn høyere lønn vil ordentlig folk tiltrekkes politiyrket, og idiotene og rasshølene vil forhåpentligvis bli skviset ut.

Et godt eksempel på en skikkelig rass er denne politimannen. Strengt tatt burde politimannen fått ubetinget fengsel, og han burde også blitt fradømt retten til å utføre alle yrker som medfører autoritet ovenfor barn og ungdom. Det positive i denne saken er at Spesialenheten for politisaker for en gangs skyld ikke henla en sak mot en tjenestemann.

Politimannen ble dømt for å ha utvist krenkende seksuell atferd, for å ha utnyttet sin stilling som offentlig tjenestemann og for grov uforstand i tjenesten. Dette inkluderer at han sendte MMS-bilde av sin egen erigerte penis til en 17 år gammel jente, og at han sendte SMS-meldinger til en 16 år gammel jente der han prøvde å overtale henne til å pule han mens han hadde schnute-uniformen på.

Jentene er jo ikke mindreårige i seksuell forstand, men de er juridisk umyndige, og politimannen jobbet med et ungdomsprosjekt der han kom i kontakt med jentene. Det er dette aspektet som gjør saken til en grov og alvorlig straffesak.

Det var hele 10 vitner mot politimannen i saken. Politimannen selv mener at dette er en felle, iscenesatt av kriminelle miljøer med hevnmotiver mot politimannen. Både Spesialenheten for politisakers sjeldne etterforskningsvilje og selve dommen tyder på at politimannen er korrekt dømt skyldig.

Hvis politiet skal kunne ha et grunnlag for å få høyere lønn, så må politifunksjonene revurderes. Rusmiddelpolitikk bør ikke være politiets oppgave, og politiet må tørre å rykke ut når borgere ringer og forteller om pågående innbrudd eller truende personer utenfor inngangsdøra. Store deler av befolkningen er misfornøyd med at politiet ikke stiller opp når det gjelder, og politiet selv er gjennom Norsk Narkotikapolitiforening ivrige på å skrike etter mer penger til å jage hasjrøykere og andre knarkere.

Selv om man prinsipielt støtter høyere politilønn for å tiltrekke kvalitet, så er det vanskelig å støtte dette i praksis så lenge politiet insisterer på å prioritere feil. Det politimennene og Norsk Narkotikapolitiforening skal huske på, er at de enorme ressursene som vil frigjøres ved en human og rettferdig narkotikapolitikk både letter politiets jobb og danner økonomisk grunnlag for at politimennenes lønnskrav kan innfris. I tillegg til at Norsk Narkotikapolitiforening bør slutte å klore seg fast i en destruktiv narkotikapolitikk, bør Spesialenheten for politisaker også legge lista mye lavere for å ta ut tiltale i politisaker. Med utgangspunkt i hvordan Spesialenheten opererer per idag er saken mot penis-politimannen et gledelig unntak.

1 kommentar:

  1. Er (desverre) ikke politiets oppgave å delegere narkotikapolitikk.

    SvarSlett