Den ekstremt blodige mexicanske narkotika-krigen mellom myndighetene og sterke mafia-strukturer er et av verdens tydeligste eksempler på konsekvensene av å forby narkotika.
Fra hvertfall 2006 og inn i uoverskuelig fremtid må Mexico tåle både utrygghet og massedrap i det USA- og Canada-støttede utopiske forsøket på å bekjempe narkotikaindustrien med krig.
I juli prøvde myndighetene å sette inn en krigersk offensiv mot narkotikakartellene, men dette lykkes ikke.
Resultatet av de mexicanske myndighetenes krigsstrategi er at smuglere blir mer voldelige og kyniske og at volden sprer seg utover landet.
Oppegående politikere burde strengt tatt i utgangspunktet forstå at det ikke vil fungere å krige ihjel en av verdens største økonomier, og de burde helt klart forstå det når landet deres blir krigsherjet som et resultat av den narkotikapolitiske strategien. Korrupsjonen i landet er også en faktor til at strategien er dømt til å mislykkes, og som en god illustrasjon på myndighetenes maktesløshet ble Visedirektør i Departementet for Offentlig Sikkerhet, Jose Manuel Revuelta, nylig drept sammen med sine 2 livvakter, og det skjedde til alt overmål bare 3 kvartaler unna Departementet for Offentlig Sikkerhet.
Det skal også nevnes at Mexico nylig viste noe narkotikapolitisk fornuft, da de i august avkriminaliserte (innførte straffefritak) for små mengder cannabis, metaamfetamin, kokain og LSD. Men iforhold til den ekstremt vanskelige situasjonen Mexico har rotet seg opp i holder det ikke med avkriminalisering. En full legalisering av produksjon, salg, besittelse og bruk må innføres, hvis ikke kommer Mexico til å være en krigszone langt inn i fremtiden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar