Da var det ekstra morsomt å være i Norge for 2-3 uker siden. Tjallen jeg fikk der var helt grei, men jeg gledet meg til å komme tilbake til København og Christiania.
Ved tilbakekomst til Christiania fikk jeg et lite sjokk: Jeg fant ikke min faste dealer. Men det var ikke umiddelbar panikk, for hun er der ikke hver eneste dag. Påfølgende dager startet panikken sakte å bre seg, for jeg fant virkelig ikke dama. Jeg fikk selvfølgelig tak i god tjall likevel, men den var ikke like god, og den var ikke like billig. Jeg lekte med tanken om at dealer'n min kanskje var fengsla eller drept eller hospitalisert i bandeoppgjør, men tenkte også at hun kanskje var på ferie.
På fredag skulle jeg handle inn noe ekstra godt til helgen, og fant en hyggelig herremann i samme område som min faste dealer hadde pleid å oppholde seg. Jeg kjøpte noe virkelig god tjall av mannen, og slo også av en hyggelig prat. I løpet av samtalen fikk jeg vite at mannen kjente min faste dealer, og han kunne fortelle at hun var på ferie, og at han vikarierte for henne. Det betyr ikke at han solgte tjallen hennes, men heller at han passet på plassen.
Tjallen han solgte kan man heller ikke klage på. Det var god stemning på tross av at vi midt i handelen ble avbrutt av schnute-alarm, men den viste seg å være falsk. Jeg fikk med meg en god klump av det han kalte Marocco Créme:
Tjallen viste seg å være upåklagelig, og det var også nyheten om at yndlings-dealer'n min ikke har blitt satt ut av spill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar